Nyskapende dokumentar- og spillefilm om tegneserielegenden Harvey Pekar.

5

American Splendor

  • Regi: Shari Springer Berman og Robert Pulcini
FILM: Hvem skulle tro at gretten pessimisme kunne bli salgsvare? Harvey Pekars hverdagsproblemer ble faktisk en kultklassiker på tegneseriemarkedet omtrent fra første utgivelse i 1976.

Sjangerblandingen i Berman og Pulcinis film er både nyskapende og effektfull. Man møter hovedpersonen Pekar i ikke mindre enn tre versjoner: den virkelige Harvey Pekar (og hans virkelige kone og fosterdatter), Pekar spilt av Paul Giamatti og den tegnede Pekar. Vi har å gjøre med både dokumentar-, spille- og animasjonsfilm som her går opp i en høyere organisk enhet.

På platejakt
Antihelten Harvey Pekar jobbet i sin tid som arkivar på et sykehus i Cleveland, Ohio, sammen med en håndfull kolleger som heller ikke holdt A4-standard.

En av dem, Toby, var selverklært nerd og mer enn villig til å kjøre 30 mil for å se filmen «Revenge of the Nerds». Pekar utmerket seg ikke med noen huslig orden, derimot frilanset han som jazzkritiker og hadde totaloversikt over gamle jazzinnspillinger. Han trålte Clevelands gater, på jakt etter loppemarkeder og garasjesalg, for å finne billige 78-plater, alt mens han mumlet sin heller dystre livsvisdom. På en av sine turer traff han sitt alter ego, Robert Crumb (helten fra Gateavisa), som da var i ferd med å slå igjennom som illustratør.

Realistiske hverdagstemaer
Pekar kunne ikke tegne selv, men ble fascinert av sjangeren, og skrev en selvbiografisk tekst med realistiske hverdagstemaer. Det handlet om alt fra smak og farge på fruktdrops til forbannelsen ved å havne bak iherdige gamle damer i kassakøen på supermarkedet.

Crumb så straks potensialet i Pekars stil og tilbød seg å tegne.

Flere serietegnere, som Frank Stack og Joe Sacco, har i ettertid illustrert «American Splendor». Serien tok spranget fra kult- til klassikerstatus, og Pekar ble tildelt The American Book Award i 1987. Han ble en gjenganger på David Lettermans talkshow, der han frydet publikum med frekke grettenheter helt til han uttalte politiske uforskammetheter om General Electric, deleier i NBC. Da var det slutt.

Alt dette er gjenskapt i filmversjonen, og noe er også autentiske TV-opptak. Det er en fest å bli kjent med denne kreative surpompen. Det er heller ingen liten glede å se et så innovativt filmprosjekt lykkes så bra.

 

Les også