Intellektuell humor for mannssjåvinister; ofrene kan også le.

4

Hva sier man til en kvinne?

  • Regi: Dylan Kidd
FILM: Velkommen til New York, byen der folk er så trangbodde at de snakker om sex mer enn de gjennomfører det. Men Gud, som de snakker, hele tida og i et børs- og veddeløpstempo uten sidestykke.

Her er rappkjefta Roger (Campbell Scott) på hjemmebane, en barløve som nærmer seg de 40, tekstforfatter i et reklamebyrå der han tidvis går til sengs med sin litt eldre sjef Joyce (Isabella Rossellini), til hun dumper ham for en yngre utgave.

Rogers arbeidsfilosofi er å fortelle folk at de mangler noe, er for feite eller for treige, slik at han kan fylle det tomrommet han nettopp har skapt med det produktet han skal selge. Omtrent samme kyniske tilnærming har han til kvinner. Sjekketrikset er å fortelle damene hvor middelaldrende og desperate eller naivt klisjéaktige de er.

En dag dukker nevøen Nick (Jesse Eisenberg) fra Ohio overraskende opp i New York. 16 år og ukysset bønnfaller han sin durkdrevne onkel om et dametips eller to. Så begynner barrunde-universitetet; først søtt og småsexy med to barmhjertige venninner (Elizabeth Berkley og Jennifer Beals). Så blir det gradvis mørkere og mer desperat.

Dette er mannsutgaven av «Sex og singelliv», og faktisk noe mer enn en kosefilm for mannssjåvinister. Under den kyniske overflaten er Roger et trist tilfelle. Men morsom så det holder. Regissør og manusforfatter Dylan Kidd leverer kjappe replikker på et imponerende avansert nivå.

 

Les også