Fantastisk rolletolkning av Charlize Theron i autentisk historie om massemorder.

5

Monster

  • Regi: Patty Jenkins
FILM: Aileen Wuornos, bedre kjent som USAs første kvinnelige seriemorder, ble henrettet i Florida høsten 2002. Hun hadde drept sju menn, på grunn av «omstendighetene», ifølge henne selv.

Omstendighetene var ikke de beste. Hun ble forlatt av moren som barn, faren tok livet av seg i fengsel der han sonet for voldtekt på en ung gutt, bestefaren voldtok henne, og hun innledet sin karriere som prostituert da hun var ni år og tok sugeturer i bytte for sigaretter.

«White trash»
I Patty Jenkins' film «Monster», som er basert på Aileen Wuornos liv og død, er mye av bakgrunnsmusikken - den skillingsvise-tragiske «white trash»-historikken - utelatt. Derfor er det vanskelig å se filmen som noe feministisk forsvarsskrift for massemorderen. Den er heller ingen spekulativ utlevering av et ressurssvakt menneske som utvikler seg til et ondt monster og derfor fortjener en statsadministrert dødelig injeksjon, slik majoriteten i USA vil ha det.

Det virker ikke som om Jenkins har villet rettferdiggjøre eller skape sympati for Wuornos' skjebne, bare litt innsikt og ørlite forståelse for hvorfor det gikk som det gikk. Monsteret blir menneske, så å si, verken helgen eller demon.

Vibrerer
Charlize Theron spiller Lee, som hun kaller seg i filmen. Det er en kraftprestasjon uten sidestykke; hun får hele kinolerretet til å vibrere fra hun først kommer inn i homobar for å bruke sine siste fem dollar på en øl før hun tar livet av seg, til hun avslutningsvis blir kjent skyldig av juryen. Charlize Theron (fra «Siderhusreglene» bl.a.) er modellvakker i virkeligheten. I «Monster» er hun tygd og spyttet ut igjen. Hva ei falsk nese gjorde for Nicole Kidman i «The Hours» (og for hennes Oscar-pris) er bare barnemat mot hva sminkørene har gjort Charlize Theron til.

Men det skal mer enn sminke til for å gestalte desperasjon så hårreisende troverdig som Theron gjør.

Hennes prestasjon er et lærestykke i «method acting». Hele registeret fra hysterisk nervøsitet til resignert sorg er utlagt med overbevisning.

Forelsket
Filmen behandler bare noen måneder av hennes liv. Fra hun møter 18-årige Selby (Christina Ricci) i den omtalte baren og forelsker seg i henne, dreper hun i rask rekkefølge sju menn. Det første drapet er forståelig: hun skyter en horekunde som voldtar henne med en biljekk og heller desinfiseringssprit i kjønnsorganet hennes. Så dreper hun for å hevne sin mishandlede barndom. Så dreper hun for å skaffe penger til et «normalt liv» med Selby. Så dreper hun for at Selby skal slippe å ta bussen, osv.

Det er en rystende film, men det er først og fremst Charlize Theron som gjør den severdig.

 

Les også