Tenksomt og vakkert om en grusom reise mot håpet.

5

The Beautiful Country

  • Regi: Hans Petter Moland
FILM: Mei Guo betyr to ting på kinesisk - Amerika og «det vakre landet». I Hans Petter Molands film «The Beautiful Country» er skjønnheten ved USA ikke umiddelbart iøynefallende. Det er nærmest en slaveleir for illegale innvandrere den vietnamesiske gutten Binh kommer til.

Innen han er kommet til det forjettede landet har Binh (Damien Nguyen) bak seg en odyssé så full av brutalitet og motgang at hvem som helst kunne blitt forherdet. Men Binh er oppdratt til ydmykhet. Født av en vietnamesisk mor og en amerikansk soldatfar blir han i etterkrigstidas Vietnam behandlet som halvkaste: Bui Doi - «mindre verd enn støv». Han drar fra sin tantes familie på landsbygda, gjenfinner sin mor som fattig tjener i Ho Chi Minh-byen, og må flykte derfra etter en ulykke.

Med på lasset får han morens andre sønn, lille Tam, og en rull med pengesedler.

Dødsreisen
Reisen starter i en fiskebåt full av sultne flyktninger. De kommer i land i Malaysia og plasseres i en flyktningleir. De to brødrene klarer å rømme derfra ved hjelp av kinesiske Ling (Bai Ling), en prostituert jente som er «død på innsida», men som likevel nærer varme følelser for Binh og Tam.

Midtsekvensen av filmen foregår på havet, i en rustholk hyrt av menneskesmuglere og kommandert av en kynisk kaptein (Tim Roth). I skipets lasterom lever - og dør - fattige flyktninger som har betalt tusener for å komme fra ett slaveri til et annet. Kampen for mat og vann utspilles ved kortbordet; her er det helt andre drivkrefter enn solidaritet på ferde.

De overlevende når sitt Mei Guo, landet materialiserer seg som den uskjønne, industrialiserte New Jersey-kysten.

Herfra stues de i trailere som kveg og slippes ned i kjellerhullene i New Yorks Chinatown. Binh blir visergutt, helt til den dagen han haiker til Texas og finner sin far (Nick Nolte) og en forklaring på hvorfor han ble borte.

Tenksomt
Det er en reise med voldsom dramatikk, død og fordervelse. I mitt indre ser jeg hvordan en amerikansk regissør kanskje ville ha laget denne filmen. Slik har ikke Hans Petter Moland gjort den. «The Beautiful Country» er tvert om blitt en rolig, nesten dvelende film. Her er lange scener med bare natur eller hav, lite dialog og desto mer musikk. Zbigniew Preisners musikk kler den tenksomme atmosfæren i Stuart Dryburghs vakre bilder.

Men filmen bæres i stor grad av den vietnamesiske skuespilleren Damien Nguyen. Hans kuede skikkelse, som gradvis vinner styrke av motgangen, har en utstråling som bidrar sterkt til filmens varme menneskelighet.

 

Les også