- qgmqywf1.jpg -->Å se Peter Webbers film om den hollandske 1600-tallsmaleren Johannes Vermeer er som å studere et av Vermeers bilder.

5

Pike med perleøredobb

  • Regi: Peter Webber
 VERMEER OG PIKEN: Colin Firth og Scarlett Johansson.

VERMEER OG PIKEN: Colin Firth og Scarlett Johansson.

FILM: Fargene, lyssettingen, tekstilene - alt stemmer i detaljer og atmosfære. Så er også «Pike med perleøredobb» noe av vakreste man kan nyte på film for øyeblikket, så nydelig fotografert av Eduardo Serra at man nesten blir stum av museal ærbødighet.

Miljø fra Delft
I motsetning til en del andre filmatiserte kunstnerportretter som forsøker å fange kunstnerens eget uttrykk til filmlerretet, er ikke Peter Webbers Vermeer-portrett blitt stivt, estetiserende eller overdesignet. Scenografen Ben Van Os har fanget atmosfæren i Delft på 1600-tallet akkurat slik vi kjenner den fra Vermeers malerier, men den føles som en organisk og naturlig ramme rundt plottet i filmen.

Tjenestejente
Den er bygd på Tracy Chevaliers roman ved samme navn, og historien har en egenverdi som drama uansett autentisitet. Hovedpersonen er den unge tjenestejenta Greit (Scarlett Johansson), som har huspost hjemme hos den fjerne malerskikkelsen Vermeer (Colin Firth). Husholdningen drives av dominerende kvinner: Vermeers temperamentsfulle og konstant gravide hustru Catharina (Essie Davies), hans pengebevisste og piperøykende svigermor (Judy Parfitt) og hans intrigante døtre.

Greit, som alltid er iført en kysk hvit kyse, får ansvaret for å holde geniets atelier rent. Dermed blir hun «sett» av Vermeer, som bruker henne til å blande farger og til å holde positurer som figurer i maleriene han arbeider med. Den som også «ser» vakre Greit er Vermeers mesen van Ruijven (Tom Wilkinson), og han bestiller et portrett av henne.

Erotisk
Slik blir hun piken med perleøredobb, eller piken i blå turban, i det berømte Vermeer-maleriet. Øredobben tilhører Vermeers hustru, og scenen der kunstneren stikker hull i modellens øre ter seg som den reneste deflorering hva erotiske overtoner angår. Det som holder intrigenivået i filmen på et interessant plan, er nettopp spenningen og sjalusien mellom Vermeer og de forskjellige kvinnene i huset. Det blir ikke bare vakre bilder - men de er overjordisk vakre, særlig scenen der Scarlett Johanssons ansikt gradvis glir over i Vermeers maleri - det blir også god og drivende dramatikk.

 

Les også