Gode tilløp, ikke helt flygedyktig.

3

Peter Pan

  • Regi: P.J. Hogan
FILM: I over hundre år har psykologer storkost seg med J.M. Barries historier om Peter Pan. Man snakker til og med om «Peter Pan-syndromet» brukt om menn som nekter å legge guttelivet bak seg. Australske P.J. Hogan («Min beste venns bryllup») skal ha honnør for å prøve seg på en dristigere tilnærming til stoffet. For i motsetning til tidligere versjoner blir forholdet - ja, forholdet - mellom Wendy og Peter behandlet som det bør: Dette er to pubertale ungdommer uten helt kontroll over og forståelse av eget følelsesliv. Utgangspunktet for historien er jo nettopp at det ikke lenger sømmer seg at Wendy, som snart fyller 13, deler rom med sine brødre John og Michael. Og hva gjør hun? Da sjansen kommer til å flykte med Peter og få et liv fritt for stive konvensjoner, kaster hun og brødrene seg ut i det. Bokstavelig talt.

Men alt dette hindrer ikke Hogan & co. i å lage et skuffende tradisjonelt actioneventyr, spekket med digitaleffekter og overtydelig vegg-til-vegg-musikk. Kaptein Krok - og barnas far - blir bra turnert av Jason Isaacs (Lucifus Malfang fra «Harry Potter og mysteriekammeret»). Men regien er tidvis irriterende tung, enkelte sekvenser oversentimentale, og selve Drømmeland - en blanding av regnskoginteriør og todimensjonalt digitalmaleri - er ikke mye magisk. «Peter Pan» har nok spenning til at de yngste sikkert vil fryde seg - mens vi voksne gremmer oss over den redselsfulle norske dubbingen.

 

Les også