Råspennende thriller om korrupsjon i rettssystemet.

4

Runaway Jury

  • Regi: Gary Fleder
FILM: Den som i sin tid fulgte O.J. Simpson-saken, fikk vel et par motforestillinger mot det amerikanske rettssystemet. Nå kan man få bekreftet sine verste fordommer ved å se «Runaway Jury», Gary Fleders versjon av John Grishams bestselgerroman.

Det er korrupsjonen av selveste jurysystemet som er tema. På hver sin side i en prinsipielt viktig sak mot våpenindustrien står kanonskuespillerne Dustin Hoffman og Gene Hackman. Ei ung enke søker erstatning av en håndvåpenprodusent etter at hennes mann og ti av hans ansatte ble skutt av en tidligere kollega i en jobbmassakre.

«Jurykonsulent»
Hackman spiller bakmannen Rankin Fitch, ekspert på juryutvelgelse og engasjert av våpenfabrikanten. Han har en hel stab av tvilsomme individer og en mobil kommandosentral med seg til å spionere på og kartlegge holdningene til potensielle jurymedlemmer, slik at saksøktes advokat kan få flest mulig våpenelskere i juryen.

På motsatt side sitter den idealistiske advokaten Wendell Rohr (Hoffman), som heller ikke er helt fremmed for litt kreativ bruk av jurykonsulenter for å sikre seg våpenmotstandere blant de tolv edsvorne.

En av dem, tilsynelatende helt umotivert for tidkrevende jurytjeneste, er Nick Easter (John Cusack). Han viser seg å være mannen som er i stand til å sette jurykonsulentene ut av spill, ved selv å manipulere jurymedlemmene. I samarbeid med en kompanjong på utsiden, den hemmelighetsfulle Marlee (Rachel Weisz), tilbyr han begge partene å «snu» juryen i deres favør for den nette sum av ti millioner dollar.

Dette hauk-over-hauk-dramaet utspiller seg delvis i retten, delvis i juryrommet, men mest utenfor. Der opererer de korrupte bakmennene med illegale overvåkingssystemer, innbrudd og påsatte branner.

Høyt tempo
Thrillertempoet er usedvanlig høyt; man sitter ytterst på stolsetet i to samfulle timer og heier på, ikke de snille, for de fins ikke, men på de minst slemme.

En film som både er råspennende, original og maktkritisk - til tross for at intrigen er trukket litt langt mot det usannsynlige - er jo et funn, selv om den faller sammen i avslutningen. Det er greit at de gode vinner til slutt, men her blir det litt for mye rosa speiderpikerettferdighet etter min smak.

 

Les også