Når samfunnet kollapser, hardner kampen for å overleve.

3

Ulvetid

  • Regi: Michael Haneke
FILM: Du skal være i ekstremt godt humør for å finne noe positivt i Michael Hanekes nye film. Mannen som tidligere har sjokkert og uroet kinogjengere med filmer som «Funny Games» og «Pianolærerinnen», tar nå for seg et samfunn etter kollapsen.

Overlevelse
Det finnes verken vann eller strøm i det Frankrike som Anne (Isabelle Huppert) og barna Benny (Lucas Biscombe) og Eva (Anaïs Demoustier) gir seg ut i. Hva som har skjedd, får vi ikke vite, den slags detaljer er uviktige når man ikke vet når og hvordan man får mat neste gang. Kampen for å overleve er plutselig langt hardere enn å måtte stå i ti minutter i kø i matbutikken.

Anne og barna finner et slags midlertidig hjem på en jernbanestasjon, hvor de - sammen med flere andre - venter på et tog som kanskje aldri kommer.

Konflikter
Det yrer konstant av små og store konflikter mellom fremmede som er tvunget sammen, sjalusi, kynisme og andre lite attraktive menneskelige trekk får fritt utløp. Og her fortelles også historien om de 36 rettferdige som kan hjelpe verden.

En deprimerende håpløshet ligger som et tungt teppe over «Ulvetid», og, for å si det sånn, det blir ikke bedre etter hvert som historien skrider framover. Denne kompromissløst negative tonen gjør handlingen statisk - vi vet jo godt at det ikke kommer noen reddende engel og gjør alt bra igjen til slutt.

Men sannheten er jo likevel at den håpløsheten Haneke beskriver, er den samme som oppleves av flyktninger over hele verden - hver eneste dag. Det gjør «Ulvetid» enda et hakk mer deprimerende, om mulig.

 

Les også