Det er ikke bare Dracula som suger i «Van Helsing».

2

Van Helsing

  • Regi: Stephen Sommers
FILM: Med utgangspunkt i teorien dobbelt så mye av alt gir dobbelt så godt resultat, dundrer «Van Helsing» inn på kinoer verden over i disse dager. Teorien er selvfølgelig fullstendig idiotisk, og dette er nok et bevis på det.

Lisens
I australske Hugh Jackmans skikkelse er vampyrjegeren Gabriel Van Helsing, grev Draculas nemesis, blitt en blanding av Indiana Jones og James Bond. En 1800-talls superagent med lisens fra Vatikanet til å drepe monstre. En morsom idé, og det hele begynner bra.

Utstyrt med høygafler, fakler og rambukk er landsbymobben på vei opp mot slottet til Dr. Frankenstein. Sitatet i gnistrende svart-hvitt treffer alle med sans for gammel skrekkfilm rett i hjertet. Så følger en ny actionsekvens, hvor Van Helsing slåss mot Mr. Hyde på toppen av Notre-Dame. Mr. Hyde i Paris? Greit nok. Deretter møter vi filmens heltinne i kamp mot en varulv i Transylvania, etterfulgt av en actiontett sekvens hvor en landsby blir angrepet av tre bevingede vampyrdamer... Og slik holder det på i to stive klokketimer. Actionopptrinnene ligger kant i kant, med det resultat at de slår hverandre fullstendig i hjel. Noen av de digitale kulissene, figurene og effektene er bra - skulle bare mangle, antallet tatt i betraktning.

Gir opp
Det er ikke mye rom til dialog, men det er kanskje like greit. Forsøkene på tørrvittige kommentarer à la Bond/Indiana Jones er mislykkede, snakkescenene er jevnt over pinlige. Jackman ser etter en stund ut til å gi opp, og gidder ikke anstrenge seg nevneverdig for å skjule sin australske aksent. Den er forresten langt å foretrekke framfor den østeuropeiske aksenten alle de andre sliter med. Richard Roxburgh («Moulin Rouge») er kanskje tidenes minst karismatiske Dracula, men verst er likevel Kate Beckinsale («Underworld») i rollen som heltinne med en dyster familiehemmelighet. Det beste en kan si om hennes innsats, er at hun gjør seg bra i dyp utringning, korsett og høye støvler.

Bommer
Regissør og manusforfatter Stephen Sommers, som fra før kan vise til de morsomme actioneventyrene «Mumien» og «Mumien vender tilbake», bommer her. «Van Helsing» er en actionfilm som grenser mot det kjedelige, en grøsser som ikke skremmer - ja, rent bortsett fra at det er virkelig skremmende hvor vanvittig mye penger en kan kaste bort på nesten ingenting.

Filmen har midnattsvisning i Oslo i natt og ordinær premiere i morgen.

 

Les også