- trojaXart280.jpg -->Brutal død, evig kjærlighet og store slag - at en så dramatisk historie ikke engasjerer på et dypere nivå, er et paradoks. Men «Troja» er likevel en fryd for øyet.

4

Troja

  • Regi: Wolfgang Petersen
  • Opphavsland: USA
FILM: «Inspired by «The Iliad» by Homer», står det på rulleteksten. Og ordet «inspirert» er viktig å merke seg. For manusforfatter David Benioff har tatt seg friheter med et av verdenshistoriens største diktverk. Men spiller det egentlig så stor rolle om kong Agamemnon ble drept i Troja eller etterpå, om Briseis var elskerinnen til Akilles lenge før beleiringen av Troja? Det interessante spørsmålet blir om «Troja» fungerer som film. Det gjør den - selv om jeg skulle ønske den engasjerte mer.

Veltrente og kjekke
Unge og kjekke prins Paris (Orlando Bloom) elsker «den skjønne» Helene (Diane Kruger) fra Sparta. Det er gjensidig, og de unge elskende flykter hjem til Paris' Troja. Problemet er bare at Helene allerede tilhører Spartas konge Menelaus. Han får med seg sin bror - og storkonge - Agamemnon, samt resten av Hellas' småkonger til krig mot Troja. Og i front: superkrigeren Akilles (Brad Pitt).

Du skjønner fort at du får se mange veltrente, kjekke menn i blodig nærkamp, og et par smellvakre, unge kvinner som lider kledelig. Du får selvfølgelig også se spektakulære kampscener, flotte kulisser og sveipende kamerabevegelser. Regissør Petersen kan dirigere sine tropper, ingen tvil om det. Det er heller ikke tvil om at det svært påkostede prosjektet har gått gjennom Hollywood-kverna en del ganger. Det oppskriftsmessige blandingsforholdet mellom effekter, action og romantikk er som forventet - helt ned til den store finalen hvor de unge elskerne desperat leter etter hverandre, mens Trojas stolte bygninger raser med store brak, og soldatene faller dødsgurglende i bakken rundt dem.

Trojansk hest
Der Petersen & co. kommer til kort, er på det menneskelige plan. Det er mange intriger, mange dramatiske og triste skjebner, men ingen av dem river meg ordentlig med. Om Akilles, Paris, Helena og så videre flykter, seirer eller blir drept, bryr meg knapt.

Brad Pitt gjør sitt beste for å få fram Akilles' problematiske indre liv, Orlando Bloom og Diane Kruger fungerer greit i de utakknemlige rollene som endimensjonale, unge og forelskede, og i rollen som prins Hector, storebroren til Paris, glimter det iblant til i øynene til Eric Bana. Ja, det ser faktisk ut som om det iblant skjer noe bakom det sorgtunge blikket. Men det er utvilsomt veteranene Peter O'Toole og Brian Cox som kommer best fra det, og viser hva «Troja» kunne blitt hvis det var investert i personinstruksjon og karakterutvikling, og mindre i effektene.

Er det verd billetten? Hvis du ønsker en tro filmatisering av Homers diktverk, er svaret bare «tja». Er du derimot fornøyd med et par timer storslått Hollywood-underholdning, gå på kino. Jeg tviler på om særlig mange vil kaste seg over «Iliaden» etter dette, men noen som utelukkende forbinder begrepet «trojansk hest» med datavirus, vil kanskje lære noe nytt.

 

Les også