Han ble månedens poet i august i fjor.

- Hva har skjedd med skrivinga di siden sist?

- Jeg har fortsatt skrivinga som en uforpliktende glede. Jeg skriver også litt utenom Diktkammeret, noe som jeg foreløpig holder tett for brystet.

Han håper Diktkammeret kan bestå som det er.

- Jeg skjønner jo at det meste dreier seg om økonomi, og skulle det dra seg til med mørke skyer over nettstedet så er jeg ikke fremmed for å foreslå en årlig kontigent fra oss som bruker det. Dette sagt med risiko for å bli spikra på veggen, men jeg sier det nå likevel.

Sort gull
Oikos logos er gresk for økologi, og dette er enda en rarings tanker om inspirasjonen bak diktet:

Da jeg skrev det lille diktet
tenkte jeg på oljen og gassen vi pumper opp
det sorte gull vi kriger og dreper hverandre for
brenner opp ... og forurenser naturen med
den globale oppvarmingen ...
utroskapen, ubalansen mot naturen,
som vi bare er en liten del av
«eventyret» som ikke bare vi mennesker
skal betale tilbake

Det skar seg gjennom
at naturen legger brutalt fram
sitt eget regnskap uansett hva vi foretar oss.

- Tittelen la jeg på for å vekke nysgjerrighet og i beste fall for at noen skulle slå opp og lese litt om økologi og bli engasjert.

Om selve diktet vil poeten egentlig ikke si så mye:

- Det er jo lite, men har stort rom for leserens egne tanker.

Les diktet

«Oikos logos»

ei hand med olje
veg ei hand med blod
på kvar ei kiste
tre hender jord

Juryens kommentar:
Slik kan poesien skjera gjennom og fortelja om grunnleggjande samanhengar mellom ting som mange har brukt metervis av spalteplass for å få sagt eller for å bortforklara. Det greske ordet «oikos» tyder hushaldning, og er opphav både til orda «økologi» og «økonomi». Diktet set fokus på eit aspekt ved verdshushaldninga som har både med økologi og økonomi å gjera, og det fungerer som ei lita hustavle som minner oss om kva det kostar når kapitalens grådige hender grev til seg olje. Knapt og konsist og med eit tungt innhald som me kjenner vekta av gjennom få og utvalde ord. Ved gjentakinga av vokalen «o» i olje, blod og jord, oppstår det ein rytmisk klang som forsterkar assosiasjonen til ei hustavle.

For juryen,
Helge Torvund

Juryen talte denne gangen Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja.