Science fiction-thriller om roboter som blir for smarte.

4

I, Robot

  • Regi: Alex Proyas
FILM: I Chicago i år 2035 finnes én robot pr. femte menneske. De tømmer menneskenes søppel, støvsuger, lager mat og holder en utsøkt høflig tone overfor sine oppdragsgivere.

Robotene i Alex Proyas film «I, Robot» lever nemlig etter Isaac Asimov tre regler for roboter, slik han framstilte dem i en novellesamling fra 1950-tallet: 1) Ikke skade mennesker, 2) adlyde ordre fra mennesker og 3) beskytte sin egen eksistens. Filmen er løselig bygd over Asimovs verk, men tar relativt lett på litteratens intellektuelle dilemma: Hva er forskjellen på et menneske og en maskin?

Filmens politihelt, Spooner (Will Smith), hater roboter av grunner som bare gradvis forklares. Når hans venn, robotdesigneren Lanning (James Cromwell), begår selvmord i hovedkvarteret til US Robotics, skjønner Spooner umiddelbart at det dreier seg om mord og at en robot står bak.

Dr. Lanning har nettopp utviklet en ny generasjon roboter, NS-5-typen, men spørsmålet er om disse er så avanserte at de kan «nekte» å adlyde ordre? Prototypen Sonny utmerker seg f.eks. med å kunne drømme, bli sint osv.

Proyas science fiction-thriller imponerer i all sin teknologiske bravur -  her er voldsomme slag mellom mann og robot, vanvittige biljakter og fasadeklatring på skyskrapere -   men storyen makter ikke helt å heve seg over det jevne videospill-nivået. Dyktig laget, men uten Asimovs tenksomme touch.

 

Les også