- Gruppe 1 -->The National Bank er Norges nye supergruppe. Deres hypede debutalbum er både litt uutgrunnelig vakkert og pompøst kjedelig.

4

The National Bank

  • Artist: The National Bank
LITT AV HVERT: The National Bank har laget et særegent album. Øverst fra venstre: Martin Horntveth, Morten Qvenild, Nikolai Eilertsen, Lars Horntveth og Thomas Dybdahl.

LITT AV HVERT: The National Bank har laget et særegent album. Øverst fra venstre: Martin Horntveth, Morten Qvenild, Nikolai Eilertsen, Lars Horntveth og Thomas Dybdahl.

THE NATIONAL BANK: Et album som er både - og, mener Dagbladets anmelder.

THE NATIONAL BANK: Et album som er både - og, mener Dagbladets anmelder.

CD: Det er ikke bare bare når Lars og Martin Horntveth, Thomas Dybdahl, BigBang-bassist Nikolai Eilertsen og eks-Jaga Jazzist Morten Qvenild etablerer en supergruppe. På hver sin måte har alle artistene overbevist tidligere. Å danne The National Bank er som å hoppe etter Wirkola fem ganger på rad. Når låttekstene i tillegg er skrevet av HGHs Martin Hagfors, burde det bare være å gi seg ende over.

Utfordring
Dessverre innfrir The National Bank ikke helt til hypen.

Som rentenivået går nemlig albumet både opp og ned. Det er selvfølgelig en enorm utfordring bandmedlemmene har påtatt seg. Jazzelektroniske programmeringssekvenser og strykepartier skal fusjoneres med Thomas Dybdahls utforskende vokal. Når man blander ulike stilarter, ender det ofte med at man enten skaper noe nytt og unikt, eller går fullstendig på trynet. The National Bank gjør begge deler.

Nittitalls
På flere av låtene flyter vokalen, programmeringssekvensene, strykerne og popmusikken sømløst inn i hverandre. På andre spor skurrer det i overgangspartiene. Singelen «Tolerate» begynner for eksempel majestetisk med nydelige strykere. Etter hvert føles det derimot som om låta tvinges framover av elektronikk. Det virker som om gruppa har lagt på programmering bare fordi de kan . Det samme skjer på «What Is Left». Begynnelsen av låta skjemmes av irriterende avbrudd med forvrengt vokal à la Radiohead. Det blir litt rett og slett litt for nittitalls.

Samtidig har den fragmentariske og sammensatte plata tilløp til storhet. «The National Bank»s elektroorganiske strukturer og forunderlige låtskrivertvister gjør den til alt annet enn forutsigbar.

Egen sjanger?
Åpningssporet «I Hear The Sparrow Sing» er for eksempel utleverende vakkert. På sitt dårligste minner albumet om a-has elendige «East Of The Sun, West Of The Moon». På det beste har The National Bank oppfunnet en helt egen sjanger.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no