VESTEN HAR DE SISTE årene sett med stigende uro på utbredelsen av nye og tilbakevendende smittsomme sykdommer i det tidligere Sovjetunionen. Særlig har man fryktet den multiresistente tuberkulosen som har fått utvikle seg som følge av avbrutt medisinering og feilslåtte behandlingsstrategier. Flere land har opplevd en dramatisk økning i antall HIV-smittede, og man frykter at situasjonen skal komme ut av kontroll og virke sosialt og politisk destabiliserende.

Det vestlige engasjementet er økende. Aksjonsgruppen for smittsomme sykdommer i Østersjøregionen, som ble satt i gang på norsk initiativ i 2001, har nylig avsluttet sitt arbeid. Igangsatte aktiviteter vil bli videreført under EUs nordlige dimensjon. Statsministrene i Barentsregionen har satt seg som mål å få utviklingen av tuberkulose under kontroll i løpet av ti år. Nylig ble det kjent at Clinton-stiftelsen vil finansiere billig AIDS-medisin til samtlige av Russlands HIV-smittede. Er man i ferd med å løse problemene?

PENGER ALENE kan ikke redde Russland fra tuberkulose og AIDS. En vellykket løsning fordrer russisk engasjement og åpenhet for idéer utenfra. Uten dette er det fare for at velmente penger fra vest går til spille. Like viktig er det at man fra giversiden er oppriktig interessert i å lære det post-sovjetiske helsevesenet å kjenne og ikke trær sine løsninger over motvillige russiske hoder. En sterk russisk spesialisttradisjon kan fort slå seg vrang i møte med en rik vestlig allviter.

Forfatterne av denne kronikken har i forbindelse med en evaluering av den nordisk-baltiske aksjonsgruppen det siste halvannet året intervjuet nærmere 100 russiske og baltiske leger og helsebyråkrater. Det store flertall er godt fornøyd med den nordiske innsatsen, men intervjuene avdekket like fullt en grunnleggende skepsis til slike vestlige initiativ som det kan være verdt å ha kjennskap til i det videre arbeidet.

Et påfallende trekk ved våre intervjuer var de tallrike innledningsbemerkningene om «hvordan HIV kom til oss». Gang på gang fikk vi uoppfordret høre om hvordan viruset kom til Sovjetunionen fra Angola med en kalmykisk sjømann på slutten av 1980-tallet, og hvordan det kom til Kaliningrad med sjøfolk fra vest. Temaet er: «Dette er ikke egentlig vårt problem. Det er noe vi er blitt pådyttet utenfra.» Budskapet er mer enn en antydning til de vestlige donorland om at vi ikke skal komme i etterkant og se på oss selv som reddende engler. Det er den vestlige promiskuitet som har besmittet Russland!

RELATERT TIL DETTE er det mange russere som ser med undring på hvorfor de vestlige land har fått det for seg å rydde opp i HIV/AIDS-problematikken i Russland så lenge de ikke har orden i eget hus. «Se på USA», er det enkelte som sier, «der florerer syfilis blant kvinner og barn.» De nordiske land slås i hartkorn med USA som «vesten» i en kaldkrigsaktig «dere-mot-oss»-tenkning. Det mer enn antydes at de vestlige land skal holde fingrene fra fatet, så vil nok russerne klare seg selv, slik de alltid har gjort.

Det er også betydelig russisk frustrasjon over en del av de metodene som donororganisasjonene foreskriver. Utdeling av engangssprøyter er et fremtredende eksempel. Det er faktisk ikke tillatt etter russisk lov. Mange russiske byråkrater beklager seg også over de nordiske lands iver etter å forbedre forholdene i russiske fengsler. Det er ikke i overensstemmelse med «russisk mentalitet», hevder de, at fanger skal ha bedre vilkår enn lovlydige borgere utenfor fengselsmurene.

De russiske motforestillingene blir sjelden vestlige prosjektarbeidere til del. Også russere er høflige og vil nødig støte sine samarbeidspartnere. Den russiske uuttalte motviljen tolkes i mange tilfeller som bakstreversk sovjetmentalitet. Ofte underbygger dette den vestlige oppfatningen av Russland som sterkt pleietrengende, noe som naturlig nok forsterker den russiske følelsen av å stå overfor en arrogant og til tider uønsket Messias.

ET ILLUSTRERENDE eksempel på de vanskelighetene som kan oppstå, er den russiske motviljen mot WHOs tuberkulosestrategi, DOTS. Denne strategien har vist seg usedvanlig effektiv i land hvor den har blitt innført. Russiske myndigheter og tuberkulosespesialister har imidlertid strittet kraftig imot. DOTS fordrer helhjertet oppslutning fra myndighetene i mottakerlandene, og bryter på en rekke punkter med det som har vært vanlig i den tradisjonelle russiske behandlingen av tuberkuloserammede. Russiske tuberkulosespesialister, som forventes å samarbeide med vestlige kolleger, får vite at arbeidet de tidligere har lagt ned er basert på gale premisser og må betraktes som feilslått. Motsetningene som naturlig nok oppstår, blir ikke mindre av mangelen på smidighet innenfor det vestligdominerte hjelpeapparatet. Som en representant for WHOs Moskva-kontor uttrykte i intervju med oss: «Vi kan ikke inngå kompromisser når det gjelder DOTS. Dette er en politisk sak for oss.»

DOTS var en pakkeløsning som ikke tok russiske særegenheter i betraktning. Strategien ble utviklet for u-land, noe russerne var vel klar over. Dette medførte ikke bare at strategien i seg selv til tider kunne oppfattes som malplassert. Den var jo ment å bygge opp et apparat der lite eller ingenting eksisterte fra før. Også det faktum at Russland i og med innføringen av DOTS ble betraktet som et u-land, virket til å styrke skepsisen til WHO og vestlige hjelpeorganisasjoner.

EN HOVEDLÆRDOM er at vi fra vestlig side skal være forsiktige med å ta for gitt at russerne vil omfavne våre løsninger på deres problemer. DOTS ble i mange sammenhenger presentert i svært enkle ordelag som et slags trylleformular, noe som virket støtende på anerkjente russiske tuberkulosespesialister. Likevel, holdningene til DOTS er i ferd med å endres, av ulike årsaker. Motviljen mot strategien er imidlertid fremdeles tilstede. Man har riktignok justert russisk tuberkulosestrategi slik at den nok er blitt mer lik WHOs foreskrevne regime, men man insisterer på at det «ikke er DOTS». Ifølge presseoppslag er russiske spesialister allerede fornærmet over HIV-initiativet fra Clinton-stiftelsen. Hvorfor skal vi ta til takke med billig medisin som vesten ikke vil ha? Er disse medisinene skikkelig testet? Selvsagt kan de ikke være like gode som originalene! Og så videre. La oss håpe den gamle presidenten og hans medhjelpere går varsomt fram.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com