Multitalentet Aksel Hennie med hardtslående filmdebut.

5

Uno

  • Regi: Aksel Hennie

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

3,6

563
stemmer

FILM: HAUGESUND (Dagbladet): I enkelte perioder i et menneskeliv betyr tilhørighet så mye at man kan søke seg til farlige miljøer bare for å slippe unna angsten for å være alene.

Aksel Hennies regidebut «Uno» handler dypest sett om denne angsten, men filmen har et uttrykk preget av knyttnever, blod og gørr. I det miljøet som her beskrives, snakker man ikke om følelser -   her slår man.

Muskeldop
Manusforfatter Aksel Hennie spiller også selv hovedrollen som 25-årige David som sliter tungt på mange områder. Han holder til - både i virkeligheten og i overført betydning - i en dyster kjeller. I leiligheten over sliter hans mor (Liv Bernhoft Osa) med Davids far som er døende av kreft, og med Davids bror Kjetil (Espen Juul Kristiansen) som har Downs syndrom.

Fra denne situasjonen flykter David sammen med kompisen Morten (Nicolai Cleve Broch) inn i et ekstremt lurvete kroppsbyggermiljø. I treningsstudioet som innehas av Jarle (Bjørn Floberg) og hans sønn Lars (Martin Skaug), handles det med anabole steroider, og i miljøet som omgir muskelpumperne, finnes det skytevåpen, kamphunder og pakistanske dealere som ikke aksepterer uoppgjort narkogjeld særlig lenge.

Uforskyldt blir David narkogjeldsslave hos Khuram (Amed Zeyan), og blir kastet på glattcelle sammen med muskelgutta etter en politirazzia i treningsstudioet. Samtidig ligger faren hans og dør. David tyster på «vennene» for å slippe fri og ta farvel med faren. Dette er et desperat trekk og omtrent det nedrigste noen kan gjøre i miljøets æreskodeks. Nå er han i skvisen på alle fronter.

Her er det snakk om å være truet på livet med nokså små sjanser til å unnslippe. Midt i dette kaoset står broren Kjetil, omsorgstrengende, men både klokere og mer handlingsrettet enn noen tror. Kjetil elsker sin bror, og plutselig ser David dette. Det er Davids siste kort.

Trykkoker
Uno er et kortspill, og hver ny dag i handlingen visualiseres med et nytt Uno-kort i en ny farge. Akkurat dette grepet virker noe uforløst og symbolikken nokså utydelig. Men uttrykket for øvrig i filmen syder av ung desperasjon og energi, man fornemmer hele tida trykkokeren som snart eksploderer. John Andreas Andersen som har fotografert og vært co-regissør på bildesiden, har skapt en atmosfære av intens nervøsitet og dysterhet. Voldsscenene er noen ganger ubehagelig realistiske; det er så man formelig hører skaller som sprekker, neser som knekker og tenner som drysser.

Dette er ingen pyntelig åpningsfilm for et festkledd publikum på en filmfestival. Men «Uno» er et sterkt stykke arbeid; ungt, rått, temperamentsfullt og forhåpentligvis et godt eksempel på en bratt oppoverkurve i norsk film akkurat nå.

«Uno» har ordinær kinopremiere 10. september.

 

Les også

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Rocky av Martin Kellerman

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com