Vakker historie om tre generasjoner kvinner i Georgia.

5

Tiden etter Otar

  • Regi: Julie Bertucelli
FILM: «Tiden etter Otar» handler egentlig om tida etter Sovjetunionens fall, og om hvorledes tre generasjoner betrakter sin nære historie.

Det er tre kvinner som portretteres i franske Julie Bertucellis prisbelønte og svært inntagende film. De bor i Tbilisi i Georgia, sovjetrepublikken som fostret Stalin. Men nå er det nye tider i Europa, og familiens eneste mann, den legeutdannede Otar, er reist til Paris for å sjaue på byggeplasser på det illegale arbeidsmarkedet. Han skriver brev, sender litt penger og ringer på en ytterst upålitelig telefonlinje til sin mor, 90-årige Eka (Esther Gorintin), sin søster Marina (Nino Khomassouridze) og sin niese Ada (Dinara Droukarova). De tre kvinnene bor i et hjem fullt av litterære klassikere, og de har en fransk fortid.

Dagliglivets stridigheter - f.eks. byråkratiet rundt det å hente et brev på posten - er glimrende demonstrert gjennom de tre kvinnene. Eka er fortsatt trofast kommunist, Marina ser på Stalin som en morder, mens den unge litteraturstudenten Ada trekker på skuldrene og ser framover.

En dag omkommer Otar i en arbeidsulykke i Paris, og de to yngre kvinnene vil skåne Eka for nyheten. De begynner å skrive falske brev fra ham.

Men den sannhetssøkende Eka selger bokarven og kjøper billett til Paris for alle tre. De tre kvinnenes måte å forholde seg til realitetene på er nydelig observert og fortalt av Julie Bertucelli.

 

Les også