Overbevisende polemikk om USAs vanstyre.

6

Fahrenheit 9/11

  • Regi: Michael Moore
FILM: Michael Moores gullpalmevinner «Fahrenheit 9/11» er ikke en dokumentarfilm. Den er en molotovcocktail, et nødvendig provokasjonsvåpen kastet inn i en amerikansk debatt som ennå ikke var kommet i gang blant vanlige folk. Det er masse hårreisende påstander i filmen, og de fleste av dem er korrekte. Men det er filmens form som provoserer mer enn de harde fakta. Den er et dundrende debattinnlegg, en meningsytring mer enn et objektivt bilde av virkeligheten.

Og som sådan er den genial. Kryssklippet, tilsatt odiøs musikk og gamle filmklipp, selger den et antikrigs- og anti-Bush-budskap slik de proffeste reklamemakerne på Madison Avenue bare kan drømme om.

Mest drepende er biten fra Bushs skolebesøk i Florida den morgenen i september da to fly krasjet inn i tvillingtårnene i New York. I sju laaaange minutter etter at noen har hvisket ham katastrofemeldingen i øret, sitter han og leser med skolebarna. «My Pet Goat» heter boka som USAs president formidlet mens han beit seg i leppa og flakket med blikket.

I siste del av filmen følger Moore en mor som har mistet sønnen i Irak til Det hvite hus. Hun føler seg lurt; sønnen hennes har ofret livet for en løgn. Akkurat i disse scenene er det umulig - selv for de mest Bush-lojale - å trekke Michael Moores patriotisme i tvil. Hans film er en kjærlighetserklæring til Amerika. (Anmeldelsen er en kortversjon av den som sto på trykk forrige lørdag - se hele på dagbladet.no/kultur.)

 

Les også