Helt vilt i Det ville vesten.

4

Q-gjengen

  • Regi: Will Finn og John Sanford
FILM: Det er pengene som bestemmer. Etter en skuffende runde på amerikanske kinoer i vår, ser det ut som om dette blir den siste tradisjonelle tegnefilmen fra Disney.

Men ingen skal si at etterfølgerne etter onkel Walt ikke prøver.

Satt opp mot den runde og fullendte 3d-grafikken i filmer som «Oppdrag Nemo» og «Monsterfabrikken», framstår «Q-gjengen» som dristig. Med sin kantete og flate design minner den mer om tidlig 60-talls-Disney («101 dalmatinere» og «Sverdet i steinen») enn om selskapets 90-tallssuksesser. Og det fungerer, i hvert fall greit nok.

Historien har nok detaljer og humor til å fryde de yngste, og nok referanser og kvikke vitser til å underholde voksne.

Når den lykkelige, lille gården trues av tvangsauksjon, gjør tre av kyrne det eneste handlekraftige westernkyr kan gjøre i en slik situasjon: De prøver lykken som dusørjegere!

Den norske versjonen er god. Det kan ikke være bare lett å fornorske alle de amerikanske poengene, men her har oversetter Odd Espen Jenssen gjort en fin jobb.

«Q-gjengen» har en god del som taler til sin fordel, men mangler likevel det som gjør den til noe mer enn teknisk velgjort tidtrøyte. Generasjoner har grått med Bambi, flydd storøyd over London med Peter Pan og hatt mareritt om Cruella de Vil. «Q-gjengen» byr ikke på noe slikt. Underholdende, men et svært godt stykke fra Disneys beste. Uansett hva selskapet sjøl måtte påstå, dette er ingen «klassiker».

 

Les også