Kinesisk action og estetikk på sitt ypperste.

6

Flyvende dolker

  • Regi: Zhang Yimou
FILM: Zhang Yimou er tilbake med kinesisk kampsportfilm som får Tarantino til å gispe. Filmen peker nese av det meste som lages i Hollywood i våre dager.

Her er action, dataanimasjon, skjønnhet og intrige på et plan som kan ta pusten fra de fleste.

Perfeksjonisme
I en filmtradisjon som vant popularitet i Vesten etter Ang Lees «Snikende tiger, skjult drage», laget Zhang Yimou først den estetisk uovertrufne «Hero» (2002). «Flyvende dolker» følger opp i de historiske eventyrsporene, men er enda et hakk hvassere i intrigen.

Disse filmene eksellerer i tradisjonell kinesisk kampsport, som takket være datateknologien utføres med den største selvfølge. Folk flyr gjennom tretopper, piler skifter retning i lufta, og en håndfull tørkede bønner lager trommemusikk når de slynges ut av ei skål.

Det som kjennetegner Zhang Yimous grep er estetikkens betydning. Ikke en fargesjattering, ikke en silkefold, ikke en skyformasjon er overlatt til tilfeldigheter. Alt er perfekt for øyet.

Historien er denne gangen lagt til år 859, i epoken da Tang-dynastiet er i ferd med å revne. En hemmelig revolusjonær bevegelse kalt Flyvende dolker driver sin krig mot keisermakten. Deres leder er nettopp myrdet, og en ny og ukjent figur har overtatt.

Politimennene Leo (Andy Lau) og Jin (Takeshi Kaneshiro) får ti dager på seg til å fange den nye lederen. På det lokale gledeshuset er den blinde danseren Mei (Zhang Ziyi) mistenkt for å tilhøre Flyvende dolker. Hun blir arrestert, men blir befridd av Jin, som er forkledd som krigeren Vind. Han håper hun skal føre ham til Flyvende dolker. Sammen drar de nordover, men blir hele tida innhentet og forsøkt drept av keiserens soldater.

Susende bambus
Kampscenene er formidable. Bambusstokker suser i tusenvis over himmelen som målsøkende raketter og skifter retning når offeret forflytter seg, eller de lander i bakken som et bur rundt krigerne. Når dramaet i tillegg byr på høk over høk i beste Shakespeare-tradisjon, har vi å gjøre med årets «must» på kino.

«Flyvende dolker» har ordinær kinopremiere 29. oktober.

 

Les også