- Svært mange av våre medarbeidere bøyer sine hoder i sorg, sier NRKs kringkastingssjef John G. Bernander til NRK.

Mostandsmann
Erik Erikssøn Bye ble født 1. mars 1926 i Brooklyn i New York. Der bodde han med faren Ole og mora Rønnaug i seks år, før de dro hjem til Norge og Ringerike. Fire år seinere flyttet familien til Oslo, der de overtok pensjonatet Huset.

		Erik Bye
		Født: 1. mars 1926 i Brooklyn i USA. Familie: Gift med Tove, fire barn, ni barnebarn. Utdannelse: Magistergrad i engelsk litteratur, journalistikk og dramatikk fra universitetet i Fremont i USA. Karriere: Motstandsmann under krigen. Sersjant i Garden i to år etter krigen. Journalist i The Pathfinder Press i Fremont under studietida. Fra 1953 til 1957: Seks dager i reklamebyrå i Oslo, journalist i Associated Press i Oslo og journalist i BBC i London. Ansatt i underholdningsavdelingen i NRK fra 1957. Programleder i en rekke folkekjære programmer.

Som tenåring ble Erik Bye aktivt del av det norske motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han reiste til Sverige, og ble med i de norske polititroppene.

- Kampen mot nazisme og rasisme er en verdi- og åndskamp vi aldri må miste av syne, sa han gjentatte ganger seinere.

Etter krigen gikk ferden på utdanningsstipend til USA. Der studerte han engelsk litteratur, journalistikk og dramatikk, og tok alskens strøjobber ved siden av.

Som 27-åring dro Bye tilbake til Norge igjen, og giftet seg med sin Tove. To år seinere satte ekteparet kursen mot London. Bye startet sin radiokarriere i BBC, men reiste hjem da han ble ansatt i NRK i 1958.

Folkekjær
Bye jobbet i NRK i hele 42 år, og han ble en av tidenes mest folkekjære radio- og tv-personligheter. Gjennom sine populære underholdningsprogrammer, uforglemmelige reportasjer fra inn- og utland, og sin visekunst vant han det norske folk.

Ett av programmene han ble kjent med var sjømannsprogrammet «Vi går om bord», som i årevis ble en del av norsk juletradisjon.

Erik Bye engasjerte seg hele livet for norske sjøfolk, og spesielt var han opptatt av norske krigsseileres vanskelige livssituasjon. Han ble seinere æresmedlem av Redningsselskapet, og fikk ei egen redningsskøyte oppkalt etter seg.

- Han var en som ga andre lov til å skinne, sier John G. Bernander.

Hedret
Erik Bye ble pensjonist da han fylte 70 år, men han lot aldri pennen ligge. Han brukte sin nye tilværelse på skriving, foredrag, visekonserter og plateutgivelser.

Bye ga ut ei lang rekke bøker, viser, essays, dikt og tekster, og han har mottatt hedersbevisninger både i Norge og i utlandet.

I 1978 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden, og han er ridder av Islandske Falkeorden. I tillegg ble han tildelt Norsk Kulturråds ærespris, Fritt Ord prisen, Narvesens journalistpris, Spelemannspris og Alf Prøysens ærespris. For å nevne noen.

I 2001 kom biografien «Hildringstimen», som er Dagbladet-journalisten Arvid Brynes portrett av kulturhøvdingen.

- Han åpnet dører for grupper som tidligere ikke hadde blitt presentert på fjernsynet: Fiskere, finnkjerringer og ikke minst kystens folk. Han ga kystkulturen den plass den fortjener i samfunnet, sa Arvid Bryne til NTB i ettermiddag.

«Jeg vet jo at jeg skal dø»
Så seint som i 2002 ble Erik Bye kåret til tidenes ikon på norsk fjernsyn.

I desember samme år snakket han åpent om døden i et portrettintervju med Magasinet.

- Jeg vet jo at jeg skal dø, og at det nærmer seg. Og jeg er såpass egoistisk at jeg ønsker at det skal skje på en mest mulig smertefri måte. Men når jeg tenker på ordet «døden», så tenker jeg mer på alle uskyldige liv som går tapt.

- I disse dager sender man raketter fra 30 000 fot over Afghanistan fordi man tror at bin Laden befinner seg i en landsby, men det er ikke sikkert at han befinner seg i akkurat den landsbyen, det kan være at det er et bryllup der i stedet, og så tar rakettene livet av alle bryllupsgjestene, mens bin Laden går fri.

- Og hva gjør vi? Jo, vi sier «I'm sorry, vi bommet, bedre lykke neste gang». Slik tenker jeg når jeg hører ordet «døden».

(Kilder: NRK, NTB, Dagbladets tekstarkiv)