Klisjéfylt, men sjarmerende, om slemme gutter og snill lærer.

4

Mathieu og korguttene

  • Regi: Christophe Barratier
FILM: «Mathieu og korguttene» er så inntagende og velspilt at man fristes til å glemme at historien er en eneste lang klisjé. Slemme-skolegutter-frelses-av-snill-lærer-sjablongen, tilsatt litt vakker musikk, er som kjent meget publikumsvennlig.

«Dead Poets Society» og «School of Rock» er bare to av et utall filmer over samme lest, men Barratiers regidebut er heldigvis ikke dryppet i Hollywoods sentimentalitetsglasur. Derfor er den fordøyelig.

Den gode læreren er i dette tilfellet Clément Mathieu (Gérard Jugnot), en arbeidsledig musiker som tar seg jobb på en kostskole for vanskelige gutter. Rektoren (François Berléand) er klisjémessig brutal, snobbete, autoritær og konservativ.

Han klarer ikke å banke disiplin inn i guttekroppene, før Mathieu ankommer og tilbyr dem musikk.

I all hemmelighet organiserer han et guttekor der alle har sin rettmessige plass. Noen snur notearkene, andre synger de mest oppsiktsvekkende sopran-soloer.

Den moralske devisen om at ethvert menneske kan spille en avgjørende rolle er sentral i historien, likeså troen på at kunst er mer oppdragende enn juling.

Historien, som finner sted i 1948, er fortalt i retrospektiv av en suksessrik dirigent som viser seg å ha vært et av de umulige barna på kostskolen.

Den største klisjeen blir vel da at Mathieu har forløst guttens talent.

Men som sagt, dette er spiselig anrettet sikringskost.

 

Les også