STJERNEUTSTRÅLING: Oprah Winfrey og Tom Cruise har mye av æren for at årets fredspriskonsert ble en stor suksess, mener Dagbladets anmelder.
Alle foto: Joh Terje H. Hansen

HØY STEMNING: - Jeg gleder meg, sa kronprinsesse Mette Marit da hun og Haakon ankom den tv-overførte Nobelpris-festforestillingen.

FARGERIK: Nobelprisvinner Wangari Maathai kom i fargerike gevanter og ble tatt i mot av direktør Geir Lundestad i Nobelinstituttet i går kveld.

STJERNEFESTEN I BILDER

Og selv om det er en utfordring å kombinere et velfungerende sceneshow med tv-sending, klarte gårsdagens fredspriskonsert å flette sammen musikk og alvor på en elegant måte. At det ble en suksess var selvfølgelig mye takket være Tom Cruise og Oprah Winfrey.

Begge har stjerneutstråling som summet gjennom det ellers så metalliske Spektrum.

Cruise spilte selvfølgelig på storsjarmørimaget og åpnet showet med et flørtende, «Doesn't Oprah look great tonight?». Oprah så selvfølgelig strålende ut, og hennes særegne humor-/alvor-triks - perfeksjonert gjennom en lang karriere som talkshow-vert - ble konsertens ryggrad.

Rørt til tårer
Dessverre ble det en litt blodfattig åpning med Tom Cruise-yndlingen Joss Stone . Hun virket utilpass, og så ikke ut som om hun helt visste hvorfor hun var der. Sannsynligvis var det mer for Cruise enn for fredsprisen. Derfor var det en lettelse at Cyndi Lauper raskt viste at hun hadde prioriteringene i orden. Med den vakre åttitallsklassikeren «Time After Time» og ektefølte hyllest av fredsprisvinneren, klarte hun å røre meg til tårer.

Rocka og rørende
Sondre Lerche var den eneste norske artisten som fikk være med i programmet. Til tross for støtte fra Kringkastingsorkestret, ble framførelsen hans litt blek. Sondre virket sliten, og manglet sin sedvanlige henslengte sjarm.

Men det ble ganske rocka til slutt. Senegaleseren Baaba Maal var rytmesterk, gladpopkoret The Polyphonic Spree rocket sine flerfargede drakter, og crooneren Tony Bennett rumpevrikket seg inn eldre kvinners hjerter. Likevel var det sterkeste ved hele konserten å se hvor takknemlig og stolt Maathai var.