I USA: Den norske tegneserieskaperen John Arne Sæterøy, eller Jason, er i USA for å signere bøker og lage et nytt Jason-album. Vi møtte ham i Portland i Oregon.

DYREHODER: En side fra boka «Si meg en ting» viser Jasons karakteristiske stil.

UTVIKLING: - Tidligere tegnet jeg først, så kom historien til underveis og dialogen etterpå. I boka som kommer i april, skrev jeg manus først, og oppdaget at det var morsomt å skrive dialog, sier Jason.
Alle foto: Corey Arnold

Jason

Navn: John Arne Sæterøy.
Født i 1965. Fra Molde, bosatt i Oslo, når han ikke bor i Frankrike eller USA.
Norske bokutgivelser: «Den hemmelighetsfulle mumie» (2004), «Du går feil vei» (2004), «Si meg en ting» (2003), «Jernvognen» (2003), «Vent litt|...» (2002), «Den hemmelighetsfulle mumie» (2001), «schhh!» (2000) og «Lomma full av regn» (1995).
Utlandet: Bøkene og heftene er utgitt i 14 land, deriblant de skandinaviske landene, USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Korea.

-  Har du en stor fanskare her?

-  Æ, svarer Jason. Det tar litt tid mellom svarene. Men så forteller han om signeringene i Seattle og Portland, at folk kommer i en jevn strøm. For noen uker siden skriblet han Jason non stop i halvannen time.

Internasjonale striper
Stripene hans er utgitt på ti språk i 14 land. Det amerikanske tegneserietidsskriftet The Comics Journal omtalte i fjor Jasons serie Mjau Mjau som den beste hefteserien fra siste halvdel av 90-tallet, og Jason nomineres stadig til internasjonale priser.

Bak den brede eksporten ligger en bevisst strategi: For tre år siden satte tegneren seg ned og så på karrieren sin. Han var ikke fornøyd. Han spurte seg selv: Hvordan nå ut til flere folk?

Han kom opp med den stumme seriestilen med karakterer som sier minst mulig.

-  Jeg ville unngå språkproblemet.

Frankrike først
Jason begynte å troppe opp på tegneseriefestivaler og gi bort bøkene sine. En fransk utgiver beit på kroken. Det er derfor du i dag kan få tak i seks av bøkene til Jason i Frankrike. Den siste han har laget er allerede ute på fransk, og utgis på norsk i april 2005.

I tillegg er fem bøker oversatt til engelsk, etter at hans amerikanske utgiver i det anerkjente serieforlaget Fantagraphics fant et eksemplar på fransk. Det er der Jasons favoritttegnere kommer ut. Forlaget har et bredt nedslagsfelt både i og utenfor USA. Han liker seg her, enda han hadde et dårlig inntrykk.

-  USA er annerledes enn mange tror. Folk flest er veldig hyggelige her, og mer utadvendte enn nordmenn.

-  Er du annerledes her?

-  Jeg er kanskje litt mer sosial enn normalt. Jeg prater litt mer.

Jason er tegnernavnet John Arne Sæterøy skaffet seg på 80-tallet. Ta initialene hans, JAS, sleng på ON, og du får navnet som på norsk klinger snodig, men som på amerikansk er vanlig. Nesten for vanlig, mener mannen selv.

-  Ser folk i utlandet deg som en norsk serietegner?

-  De synes nok seriene mine har noe eksotisk over seg, noe melankolsk som blir forbundet med Skandinavia.

Personlig visjon
Jason konkurrerer med Lise Myhre og Frode Øverli om å være «Tegneserie-Norges største eksportsuksess». Selv om likningen hans henger litt etter de to andres, overgår han dem med antall utgivelsesland.

-  Jeg tror alle som driver med en kunstnerisk virksomhet, har et ønske om å nå ut. Jeg valgte tegneserier fordi jeg kan gjøre alt sjøl. Formidle min personlige visjon. Det er det jeg har likt best ved tegneserier, når de lages av en som klarer å formidle en indre visjon.

-  Har leserne dine sett din visjon i seriene dine?

-  Æ, sier Jason. -  Mange forteller at «Vent litt ...» gjorde et dypt inntrykk på dem. Og med den historien ville jeg skape en emosjonell opplevelse. Så da har jeg lyktes.

Skal du leve av tegneserier, blir Norge lite. Det har riktignok skjedd en god del i det norske seriemiljøet de siste åra, Jason medgir det. At Schibsted forlag gir ut Lise Myhre og Frode Øverli, viser at det er mulig å tjene penger på tegneserier. Jason skryter også av at avisene trykker norske serier og at Kulturrådet gir støtte til utgivelser.

-  Tegneserier blir i hvert fall ikke sett på som skadelige lenger, gliser han.

-  Men fremdeles blir de sett på som noe for barn, både i Norge og USA.

Jason er rent ut skravlete nå.

-  I Frankrike, derimot, ses seriene som en egen kunstform. Når jeg signerer i Norge og USA, er det stort sett studenter som kommer. I Frankrike kommer menn i dress og slips og ber om autograf.

I høst har han jobbet med ei ny bok på USAs vestkyst. Han har tegnet 14- 15 sider. Det er mulig de handler om USA, men det får vi ikke vite. Vi maser om å få bli med og se, men Jason er overtroisk.

-  Det betyr uflaks å vise fram uferdige ting, mener han. Vi lover å ikke ta bilder. Den Jasonske munn glir over i et smil, men nei.

-  Det er jo ikke ferdig.

I stedet får vi en omvisning i favorittgata hans. Vi går inn i en alternativ bokhandel som selger mye brukt og billig, men som også har en liten avdeling for tegneserier og grafiske romaner.

-  Vi kan jo sjekke, sier Jason.

Da han først kom til USA, pleide han bestandig å se om de solgte bøkene hans. Nå har han sluttet med det.

-  Jeg er nok blitt blasert, gliser han.

• Les hva Lise Myhre og Frode Øverli mener om Jason!