I bok nummer to blir hun oppsøkt av en amerikansk kvinne, som er mor til en ung mann som forsvant for ti år siden. Hun regner med at Michael er død, men vil gjerne vite hva som skjedde med ham.

Det er vel egentlig hovedintrigen i «Giraffens tårer», i hvert fall hvis man leser den som en tradisjonell kriminalroman.

Men bøkene om detektiv Ramotswe er ikke så mye kriminalromaner som lette og underfundige betraktninger over livet. Jo visst skjer det spennende ting, men det føles ikke som det vesentligste.

For her har Mma Ramotswes forlovede, bilmekanikeren J.L.B. Matekoni, også rikelig med plass. Han tumler med mange tanker når det gjelder forlovelse og ekteskap og samliv generelt, og temaet barn opptar ham veldig mye. Hans nære kontakt med barnehjemmet til Mma Sylvia Potokwane setter ham på en idé.

Den onde hushjelpen til Matekoni ser ikke med blide øyne på at en annen kvinne kommer til Matekonis hus, og hun legger sine egne utspekulerte planer for å bli kvitt Mma Ramotswe. Dessuten forfremmer Ramotswe sekretæren Mma Makutsi til assisterende privatdetektiv, og hun får en egen sak å ta fatt på.

Bøkene om Mma Ramotswe er uten tvil den søteste og hyggeligste krimserien som er å få i bokform for tida, men Alexander McCall Smith har like fullt en stor oppgave i å forhindre at han skriver seg helt bort i koseprattåka.