Intelligent grøsser med sterke scener.

 GODE NABOER:  Kristoffer Joner og Julia Schacht i imponerende samspill i Pål Sletaunes film «Naboer».

GODE NABOER: Kristoffer Joner og Julia Schacht i imponerende samspill i Pål Sletaunes film «Naboer».

Les alle filmanmeldelsene
5

Naboer

  • Regi: Pål Sletaune

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

3,4

579
stemmer



FILM: Pål Sletaunes nye «Naboer» er en temmelig ubehagelig opplevelse. En psykologisk thriller som mer og mer får karakter av en ekte grøsser, kryper ekkelt innunder huden din.

Det er nifst fordi det dreier seg om en smart grøsser. Du forstår ikke helt hva som skjer. Tidsaspektet er revet i stykker; skillet mellom virkelighet, fantasi, drømmer og hallusinasjoner er også uthvisket. Det handler tilsynelatende om å bli invadert, og denne følelsen av klaustrofobisk nærhet blir effektivt forsterket av Jack von Domburgs scenografi. Mørkegrønne, silkeaktige vegger stenger det «normale» livet ute. Ugjestmilde, brunaktige korridorer virker uendelige som dype grotter.


Modig
Lydeffektene og bruken av Simon Boswells musikk bidrar også sterkt til grøsseratmosfæren.

Ethvert knyttneveslag følges av et dundrende smell. Totaliteten er stramt gjennomført. Pål Sletaune, som har noe så helt annerledes på samvittigheten som «Budbringeren» (1997) og «Amatørene» (2001), har her tatt et modig sprang og har landet imponerende støtt. Der er detaljer i «Naboer» så subtile at de er av ypperste internasjonale klasse, men som bare delvis kan røpes her.


Sensasjonelle bilder
Allerede behørlig omtalt er filmens innslag av seksuell vold. Sprutende neseblod er alltid ubehagelig på film, uansett kontekst. Det bør likevel bemerkes at disse scenene er så integrert i historien at de aldri virker spekulative. Slagene kommer som sjokk, det skjer ingen dvelende kjæling for disse, i norsk målestokk, sensasjonelle bildene.

Kristoffer Joner spiller John med hver minste muskel i kjevepartiet. Det er på alle måter en slående prestasjon han leverer i rollen som forlatt mann i samvær med to utagerende naboer.

Blikket hans lyser av rådvillhet. Ingrid (Anna Bache-Wiig) som har flyttet fra ham, har tilsynelatende røpet intime detaljer om ham til naboene Anne (Cecilie Mosli) og Kim (Julia Schacht). Hvordan kan de ellers vite om hans svakheter?


Labyrintisk mørke
Han lokkes eller trues inn i naboleiligheten der de to kvinnene på den ene siden beskytter seg ved å sette digre skap og tunge møbler foran låste dører. På den andre siden er de innlatende fra det flørtende til det direkte seksuelt provoserende. Det er et univers som John både tiltrekkes og frastøtes av. Gradvis fanger det ham i et labyrintisk mørke.


Originalt
I «Naboer» gjenkjenner man en atmosfære fra David Lynch-filmer, og assosierer til Hitchcocks fugler på et spesielt punkt. Men filmen er gjennomført original og «annerledes». Min viktigste innvending er et litt for overtydelig sluttbilde. Resten er stramt og imponerende, fra John Andreas Andersens skumle billeduttrykk til Sletaunes gjennomførte regigrep.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Rocky av Martin Kellerman

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com