CD: Ingen har vel forventet at Garbage skal komme og gjøre furore i 2005, 13-14 år etter trommis Butch Vigs gullår som plateprodusent (Nirvana, Sonic Youth, Smashing Pumpkins). Snarere står en sulten søppelbilen og ruser, klar til å tygge i seg en forhåndsdømt anakronisme og dumpe den på fyllinga sammen med bigbeat og andre 90-tallsuttrykk som ikke lenger får lov til å ha livets rett i 2005. Men «Bleed Like Me» er faktisk ikke så dårlig. Shirley Manson freser i kjent stil gjennom låter som høres ut som enten Blondie, PJ Harvey eller Patti Smith kjørt i høy hastighet gjennom Vigs lett gjenkjennelige powerrockkvern, for å komme ut på den andre siden som massiv, tung og glossy poprock, et par hakk hardere enn Briskeby. Det er nødt til å bli trekk for mangel på generell sjarm og sexappell, og et noe hult låtmateriale, men som sagt: det kunne også vært så mye verre.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
