Hun har blitt stemplet som «erotisk forfatter». Og hun har skrevet dikt som i anmeldelsene kalles «sexdikt».

SER SEX SOM EN POSITIV KRAFT: Mona Høvring mener sex kan være uttrykk for så mye mer enn romantisk kjærlighet.

SER SEX SOM EN POSITIV KRAFT: Mona Høvring mener sex kan være uttrykk for så mye mer enn romantisk kjærlighet.

(Dagbladet.no):  - Jeg skjønner rett og slett ikke begrepet «sexdikt», sier forfatteren Mona Høvring til Dagbladet.no, og gir oss sitt favorittdikt. Som ikke er erotisk.

FAKTA

Dikt i 100:
Folket kårer sine hundre norske favorittdikt. Forfatteren Mona Høvring gir oss i dag sitt favorittdikt.

Mona Høvring:
  • Født i 1962 i Haugesund
  • Har jobba som blant anna tannlegeassistent, på aluminiumsfabrikk, i bokhandel og på oljeplattform.
  • Bøker: «IIK!! Ein Dialog» (dikt 1998), «Ensomme badedager og andre dikt» (dikt) 2000, «Noe som hjelper» (roman) 2004
  • Nominert til Villskuddprisen 2005.

    Villskuddprisen
    En pris for skeiv litteratur som deles ut av Bokklubben Kursiv. Prisen deles ut lørdag 25. juni i Oslo. Les mer om arrangementet!
    Disse er nominert i år:
  • Mona Høvring: «Noe som hjelper»
  • Inge Harsten «En tid til å drepe»
  • Terje Emberland/Bent Roughtvedt «Det ariske idol»
  • Anne B. Ragde «Berlinerpoplene»
  • Gerd Eva Zimmermann Lillo «GeriljaCyberGirls»
  • Gerd Brantenberg «Opp alle jordens homofile» (ny utgave): Denne boka var Brantenbergs debut. Den var da den kom ut i 1973, den første skjønnlitterære boka om homofili som ble gitt ut under fullt navn i Norge.


  • I høst var Høvring aktuell med sin første roman, «Noe som hjelper», der hovedpersonen Laura blir forført av en voksen kvinne.

    For romanen kan Høvring få Villskuddprisen, en pris for skeive bøker som deles ut på lørdag under Europride 2005 («Jeg regner med at Gerd Brantenberg, velfortjent, får prisen,» sier Høvring til nominasjonen.)

    - Hvordan er det å bli kalt erotisk forfatter?

    - Jeg synes bare det blir en ganske slapp og utydelig merkelapp på det jeg arbeider med. Den bare forstyrrer meg, låser meg fast i en type ferdigbestemt definisjon som jeg finner ganske kjedelig, svarer Høvring.

    Så hva er det hun jobber med. Og hva er et erotisk dikt, og hvordan skriver man det?

    - Jeg skriver dikt med erotiske og seksuelle referanser, men hva er et erotisk dikt, og hvordan skriver man det? Jeg veit ikke helt, svarer Høvring.

    Hun peker på hvordan vi oppfatter erotikk forskjellig. For det gjør vi jo, ikke sant? Mens jeg liker ord som «puling», liker kanskje du antydningene bedre; røyken på senga som symbol på at «sex har funnet sted». For eksempel?

    Det er ikke det viktige, mener Mona Høvring. Hun vil heller være med i striden om hva som er passende når man skriver litteratur med seksuelle referanser. Er det for eksempel andre regler som gjelder dersom man skriver om det seksuelle og er kvinne?

    - Er det noe du har fått kjenne på kroppen?

    - Ja, i høyeste grad, svarer Høvring.


    «Vulgært»
    Den første diktsamlinga ble refusert på grunnlag av de seksuelle referansene. En forlagskonsulent mente at forfatteren, som på det tidspunktet jobbet i Nordsjøen, brukte et «sjømannsspråk» , sitat: «eit kvinneleg macho-språk», som ikke passer seg om man er kvinne.

    Sakset fra konsulentuttalelsen kan vi få høre: « ...eg har sett kvinner som har vore til sjøs skrive liknande dikt som dette. Men den harde huda ein treng til sjøs må nok mjukast opp i poesien - sjømannsspråket er nemleg eit standardspråk, ein felles omgangstone, medan poesien skal ned til persolege djupner - då må ein altså røpe seg og risikere ting ein ikkje kan gjere på ein plattform...»

    Han stemplet «IIK! Ein dialog» som så vulgær at samlingen var ubrukelig som poesi.

    - Jeg trodde ikke det var mulig rundt år 2000, ler Høvring nå, sju år etter.

    Hun ga seg ikke. Hendelsen fikk henne også til å spørre: Finnes det tabuord og uttrykk som er for «lave» til å brukes, særlig i poesien? Hvem bestemmer hva som er «opphøyd», «dannet» eller «rent»?

    I «Ensomme badedager og andre dikt», som kom to år etter debuten, utfordrer hun tabuordene. I diktet «36 år med sult», for eksempel, som starter sånn:

    han spør hvordan dagen hennes har vært:
    jeg har dusja, onanert, vaska klær, jeg har tissa
    og snakka i telefonen med a og b
    jeg har ikke spist, drukket eller røyka mer enn vanlig

    Onani, sex, som en selvfølgelig ting, altså, som det mest naturlige i verden.

    For det er det jo, er det ikke?


    Overrasket seg selv
    Men hvordan har det seksuelle blitt Høvrings prosjekt?

    - Det har kommet etter hvert, forteller hun.

    - Jeg jobbet meg inn mot en tematikk som jeg ikke visste var det. Jeg tenkte ikke «Nå skal jeg skrive dikt med tabuord i.»

    Men plutselig var det der, det seksuelle.

    - Det var overraskende for meg også, hva som viser seg å være mine triggerpunkter, hva som opptar meg så sterkt at jeg vil jobbe med det, sier Høvring.

    Høvring tror det seksuelle alltid vil oppta henne. Men det er ikke for å provosere at hun skriver om seksualitet, nei, hun vet at de fleste dører allerede er sparket inn.

    Sexual healing
    Men sex uten kjærlighet blir ofte problematisert og negativt skildret, mener Høvring. Hun er mer opptatt av det seksuelle som en forløsning, et fristed.

    - Det er viktig å skildre seksualitet positivt også utenfor kjærligheten. I den andre diktsamlinga mi snakker jeg mer om det seksuelle som ei positiv kraft, forsøker å tegne opp gode intime møter.

    I «Noe som hjelper» problematiserer hun heller ikke det seksuelle.

    - Her skriver jeg om det å ta for seg og bevege seg i lysten og begjæret som en behagelig tilstand, uten tvang, uten påbud, uten forbud. Her framstiller jeg det seksuelle rommet helt klart som et fristed.

    I romanen gir de seksuelle aktivitetene backup til hovedpersonen Laura. Hun får lindring og trøst i forhold til det hun savner og mangler.

    - Jeg snakker nærmest om en form for Marvin Gaye'sk «seksuell helbredelse», sier Høvring.


    Sex uten kjærlighet
    For sex kan være uttrykk for så mye mer enn romantisk kjærlighet, mener Høvring.

    Gjennom det seksuelle vil forfatteren si noe om savn, lengsel, hvordan ømhet blir forkastet eller tatt imot. Forsøket på å kommunisere, det å få noen eller noe i tale. Og forsøk på å finne meningen ved det å være i verden:

    - Jeg vil gjerne holde fram det ynkelige, det hjelpeløse, det pinlige, det frastøtende og uavklarte ved tilværelsen, forklarer hun.

    - Ved å undersøke det seksuelle og erotiske, mener jeg nærmer meg en type sårbarhet, jeg får anledning til å skaffe meg klarhet i noe ved menneskelivet som bare disse emnene kan dekke og avdekke. Jeg skriver om forførelse og forførelsens konsekvenser.

    - Har du fått flere tilbakemeldinger à la forlagsuttalelsen?

    - Nei, jeg synes jeg har blitt lest veldig åpent. Jeg har blitt forstått.

    Så tilbake til Høvrings roman, «Noe som hjelper», og scenen der Laura blir forført av en voksen kvinne (som viser seg å være moren til hovedpersonens kommende kjæreste).

    - At Laura ligger med en kvinne, trenger ikke bety at hun er lesbe, selv om det er mulig og uproblematisk om hun er det, mener Høvring.

    Hun vil altså vise fram alternativer uten å problematisere dem. Noe som, sammen med den erotiske forførelsesscenen, vel også er grunnen til at Høvring er nominert til årets Villskuddpris:

    - Jeg vil at vi ikke så fort skal stigmatisere de som velger noe annet enn normen. 

     

    Søk i skattelistene

     
     

     TEGNESERIER - Dagens striper

    Rocky av Martin Kellerman

     |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

    © Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com