DET ER ALVORLIG når en skole kommer i medias søkelys fordi den ikke håndterer mobbesaker, lovverk og ledelse på en god nok måte, slik Steinerskolen har blitt den siste uke. Det skremmende er imidlertid ikke at Steinerskolen tar lettvint på norsk lov. Det gjør mange alternative eller idealistiske bevegelser som sliter med økonomien. Det skremmende er at Steinerskolen utgir seg for primært å være et pedagogisk alternativ . Min erfaring er at Steinerskolen er en sekterisk bevegelse der norsk lov og andre hensyn faller dersom de kommer i konflikt med det religiøse fundamentet pedagogikken bygger på. Antroposofiske lærere vil være mer opptatt av hvilken ukedag barnet er født på, hva slags hårfarge og ytre kjennetegn barnet har, enn pålegg fra Fylkesmannen om mobbeplan, for eksempel. Fordi det, i Steinerpedagogiske øyne, er viktigere å ta hensyn til det enkelte barns sjelelige utfordringer, enn å følge byråkratiske pålegg. Når pedagogiske virkemidler velges ut fra hensynet til religiøse forestillinger, henger forholdet til demokrati i en tynn tråd. Dette er innlysende: Det hjelper ikke å stemme over forhold som du mener skyldes den enkeltes reinkarnasjon!

Etter å ha undervist på Steinerskolens videregående trinn siste seks år, og vært forelder ved skolen, ser jeg at det religiøst funderte menneskesynet kommer i konflikt med det de fleste av oss opplever som problemer vi både kan og gjøre noe med. Det at mobber og mobbeoffer har valgt hverandre som en følge av sin inkarnasjon , legger andre føringer for tiltak fra lærerne, enn samfunnets forskning på mobbing i skolen. Som forelder og lærer har jeg blitt møtt med inkarnasjonstanken som begrunnelse for mange skjebner blant barna. Vet foreldrene dette?


ETTER FLERE års forsøk på å få virkeligheten til å stemme med kartet, har jeg nå lagt forsøket dødt. Jeg innså for et par år siden at manglende referater fra møter, fravær av skriftliggjorte avtaler, manglende undervisning osv ikke handler om misforståelser, naivitet eller idealisme hos lærere ved Steinerskolen. Det er et religiøst, fundamentalistisk verdensbilde som ligger til grunn for de avgjørelsene som tas. Som forelder eller ikke-troende lærer blir du møtt med taushet, vennlige smil og referanser til Rudolf Steiner. Som lærer ved skolen søkte jeg i flere år å bidra til innsyn og oversikt. Det var imidlertid massiv motstand mot at møtereferater skulle skrives på PC eller kopieres opp til alle lærerne som hadde deltatt på møtet. Steinerskolen opererer med håndskrevne protokoller som står i et skap på kontoret. Her kan man lese hva som skjedde på siste torsdagsmøte. Torsdag er ikke en tilfeldig valgt møtedag. Den enkelte ukedagen står i forbindelse med planetenes krefter, og det er derfor gunstig å velge en dag med mye energi, så som Jupiters torsdag. Men referatet fra møtet skal ikke kopieres. Det skal være i skapet. Kritiske lærere forsvinner. Igjen sitter en indre kjerne av antroposofiske eller ikke-mælende ansatte som skjøtter et menighetslignende indre liv. Andre skoler har innsyn i sitt byråkrati som en tillitsskapende faktor. I Steinerskolen blir det lett et misforhold mellom formell og reell makt. Når alle har ansvar, er det ingen som kan holdes ansvarlig. Møtevirksomheten blant lærerne er organisert rundt rituell opplesning av Steiner, studier av hans foredrag og samtaler om pedgogikk med utgangspunkt i tanker om inkarnasjon og såkalt åndsvitenskap . Selv ble jeg utsatt for voldsomme emosjonelle utfall fra enkeltlærere da jeg uttalte en kritisk holdning til måten skolen håndterte bl.a. møtekultur på. Jeg ble beskyldt for å være fiende av skolen og innkalt til samtale med det som ble oppgitt å være en representant for skolen, men viste seg å være tretten av mine kollegaer på ett brett.


RUDOLF STEINERS foredrag, som er samlet i bøker og stadig utgis, er basert på et menneskesyn som var vanlig i raseideologiens Europa (1919 -) Mennesker omtales gruppevis og med ytre kjennetegn på et indre liv. Det trekkes konklusjoner om en indre sinnstilstand ved å betrakte en ytre, kulturell eller etnisk tilhørighet. I R. Steiners foredrag er det mange påstander om såkalte lovmessige sammenhenger og naturlover. Det sjokkerende er ikke at man i 1919 i Europa hadde en antakelse om den kaukasiske rases fortreffelighet, men at Steinerskolen anno 2005 ikke går ut og tar avstand fra denne tenkningen. « (...) Da alle mennesker i forskellige reinkarnationer går igennem de forskellige racer, foreligger der - om end man kan innvende, at europæeren har et forspring fremfor den sorte og den gule race - dog ingen egentlig forfordeling (Rudolf Steiner: «De enkelte folkesjæles mission»). Menneskets skjebne og muligheter er berammet av tidligere livs erfaring. Bøka jeg siterer fra sto på pensumlista til de som er utdannet ved Steinerhøgskolen i Norge og underviser på steinerskolene i dag. Logikken er som følger: Alle mennesker preges av det stedet de er født på, etter en teori om solstråler og planeters krefter, og hvordan disse virker inn på sinnet: «Det afrikanske punkt svarer til de jordkræfter, der påtrykker mennesket de første barndomskendemærker, det asiatiske punkt til dem, som giver mennesket ungdomskendemærkerne, og de modneste kendemærkerne påtrykker det tilsvarende punkt i det europæiske område mennesket. Dette er ganske enkelt en lovmæssighed». Raseteori og tenkningen om gjenfødelse går forut for pedagogikken. Den ligger i bunnen av det pedagogiske prosjektet som er å tilrettelegge for inkarnasjoner slik den enkelte trenger det. Er det denne religiøse overbygningen foreldrene har valgt for sine barns grunnskoleopplæring? Er det dette Steinerskolen har fått konsesjon på grunnlag av? Og hvorfor presenterer ikke Steinerskolen dette i avisene?


RELIGIØS TENKNING følges også for de barna som trenger spesialpedagogisk undervisning. Derfor er det ikke vanskelig for Steinerskolen å ta kritikk på at de har for dårlig oppfølging av spes.ped. elever, eller at det er for få fagutdannede lærere osv. Det rammer dem ikke, for det er ikke det det handler om for dem. Det er inkarnasjoner det handler om. Og andre kristen-okkulte forestillinger om mennesket. Når ADHD og Asbergers syndrom omtales i Steinerskolens interne meddelelser til skolens medarbeidere er det utfra tanken om at disse barna har en religiøs lengsel eller dragning mot henholdsvis Lucifer eller Ahriman, falne engler fra det gamle testamentet. Livet før fødsel , og livet etter fødselen . ADHD-barnet beskrives som «fortapte i åndningsprosessen». På vei mot død - mens autistene er klare til «ikke å bli født» (Tusenårsbarnet III v/Eugene Schwartz, fra «meddelelser til skolens medarbeidere nr 32, juni 2003). Det er, etter mitt skjønn, dette debatten bør handle om. Når nye medarbeidere kommer til skolene og sier de trodde dette med reinkarnasjon var noe som var blitt igjen i bøkene som en overlevning fra gamle dager, blir de bedt om å jobbe mer med foredragene, meditere osv. Når de peker på at R. Steiner henviser til Atlantis-myten uten å oppgi at han har hentet den fra Platon får de beskjed om at R. Steiner ikke har hentet noe fra noen - han var der selv, i en tidligere inkarnasjon. For min del må man tro hva man vil. Men for at foreldre skal ha et reelt valg, må Steinerskolen og andre religiøse samfunn, være helt klare på at det er det de er. Debatten om hvorvidt Rudolf Steiner var profet og hvordan den «stadig raskere gjenfødelsen av sjeler gir Steinerskolen pedagogisk utfordringer» (samme skriv), er nærmere sakens kjerne, og av vesentlig betydning for de som tar barna sine med til skolen. Men akkurat den debatten er det ingen som har tatt med dem i Norge. Ennå.