BRANT FOR SPROGET: Møte i Den norske forfatterforening i 1952 på restaurant Georges. Fra venstre: Jakob Sande (1906-67), Arnulf Øverland (1889-1968), Sigurd Hoel (1890-1960) og Helge Ingstad (1899-2001) som røyker pipe.
Foto: Odd Nicolaysen, Aktuell/Scanpix

17. MAI-FEIRING: Russen serverer dikteren frokost klokka 5 om morgenen. Øverland tar i mot på trappen, i slåbrok.
Foto: NTB/Scanpix

BOKFYLT HJEM: Arnulf Øverland nyter en sigarett hjemme i sin æresbolig Grotten i 1956.
Foto: Aage Storløkken, Aktuell/Scanpix

KRISTENFOLKET: Arnulf Øverland skal forsvare sin vantro og diskutere vantroens tre artikler 1. Ingen Gud har skapt verden, 2. Ingen Gud er død for min skyld, 3. Der er intet liv etter døden. 1000 mennesker fikk plass inne i lokalet da Øverland møtte kristenfolkets broder Åge Samuelsen (Maran Ata). Like mange mennesker sto utenfor. Diskusjonsmøtet ble til et bønnemøte under Samuelsens tale.
Foto: Ivar Aaserud, Aktuell/Scanpix

EKSAMENSOPPGAVE: Diktet ble også gitt i årets norskeksamen på videregående skole. Elevene ble bedt om å tolke diktet og knytte det til samfunns- og kulturdebatten i mellomkrigstida.
Kilde: Utdanningsdirektoratet

OM DIKTENE

Blant de 13 mest populære diktene er bare «Hentet» fra 2000-tallet. Slik er tiårene representert:

20-tallet: 2 («Jeg hadde tenkt - » og «Likfunn» er fra 1929)
30-tallet: 2 («Til ungdommen» er fra 1936, «Du må ikke sove» fra 1937)
40-tallet: 1 («Du skal være tro» er fra 1940)
50-tallet: 2 («Ord over grind» er fra 1955, «Amor Fati» fra 1958)
60-tallet: 2 («Det er den draumen» er fra 1966, «En hustavle» fra 1968)
70-tallet: 2 («Mauren» og «Jeg holder ditt hode» er fra 1971)
80-tallet: 1 («Myrsnipedikt» fra 1983)
90-tallet: 0
00-tallet: 1 («Hentet» er fra 2003)

Kilder: Diktregisteret (Deichmanske folkebibliotek) og Diktbasen (Dagbladet.no).

Helt i toppen i kåringen ligger «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland som den ubestridte ener.

Disse diktene setter vi høyest:
1. «Du må ikke sove» Arnulf Øverland
2. «Ord over grind» Halldis Moren Vesaas
3. «Det er den draumen» Olav H. Hauge
3. «Til ungdommen» Nordahl Grieg
5. «Du skal være tro» André Bjerke
6. «Amor fati» André Bjerke
7. «Jeg holder ditt hode» Stein Mehren
8. «En hustavle» Arnulf Øverland
8. «Myrsnipedikt» Eivor Bergum
10. «Hentet» Johann Grip
10. «Jeg hadde tenkt - » Rudolf Nilsen
10. «Likfunn» Jakob Sande
10. «Mauren» Inger Hagerup
(Fordi flere dikt har fått like mange stemmer, inneholder ti-på-topplista 13 dikt.)

- Skremmende
De mange som har stemt på Øverland, har også forskjellige grunner til det:

- Jeg blei presentert for dette diktet en gang på ungdomsskolen. Læreren spilte av et opptak der Øverland leste selv, og det etterlot et varig inntrykk, forteller Hilde Brekke i sin begrunnelse for hvorfor han har dette som sitt favorittdikt.

- Diktet tar opp et tema som det er utrolig viktig at ikke blir glemt!

Det mener Linda Ljøkelsøy. Hun fortsetter:

- At mange mennesker faktisk er overbevist om at ugjerningene som ble begått under 2. verdenskrig aldri skjedde, er sinnsykt skremmende.

Kristoffer Olav Martinsen peker på Øverlands stil, den bundne formen, som forfatteren sverget til:

- Diktet har noen fantastiske rim, et meget fint klassisk dikt, skriver Kristoffer Olav i sin begrunnelse.

Advarte mot nazismen
Arnulf Øverland offentliggjorde sitt dikt i Samtiden i 1935.

- Han var en av de som tidligst advarte mot nazismen i Norge, og han brukte hele sitt lyriske uttrykk for å kjempe mot den, forteller forfatteren Hans Herbjørnsrud om Øverland.

Da krigen kom til Norge i 1940, trosset Øverland forbudet og fortsatte å spre sine motstandsdikt.

Derfor ble han også deportert til Tyskland. Men også i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen skrev han dikt og leste dem opp.

- Fremdeles farlig
Vel tilbake i Norge, engasjerte Øverland seg i språkdebatten. Som svoren riksmålsmann kom han med med krasse angrep på samnorskbevegelsen. Forfattere som skrev moderne dikt, fikk også smake Øverlands skarpe tunge og penn. Selv holdt han seg til sin stramme, bundne form.

Også kristenfolket ertet Øverland på seg. For et foredrag han holdt i 1933, ble han anmeldt for blasfemi. Etter frifinnelsen holdt han stadig foredrag om «Kristendommen, den tiende landeplage,» men sløyfet de formuleringene som virket spesielt støtende.

- Så lenge Arnulf Øverland skriver, er norsk åndsliv fremdeles farlig, fremdeles vesentlig, sa Sigurd Hoel, en av forfatterens nære venner, da Øverland ble 70 år i 1959.

Øverland døde ni år senere. Da etterlot han seg over 40 utgivelser.

Og, altså, diktet vi setter aller høyest.