Brave: The Search for Spirit Dancer

• Plattform: PlayStation 2
• Produsent: Vis Entertainment / Sony
• Aldersgrense: 7

Ingen monstre eller onde ånder kunne måle seg mot frykten indianerne kunne ha for den demoniske skapningen - som visstnok skulle være «like høy som skyene» og påvirket sine ofre til å bli kannibalistisk avskum.

Fullt så makabert er ikke møtet med Windigo i «Brave: The Search for Spirit Dancer», det er tross alt et spill som også barn skal kunne sette pris på.

VESLE BRAVE er en tøff indianergutt som mest av alt vil bevise at han er noe - i dette tilfellet betyr det å bli sjaman. Ferden mot anerkjennelse skal imidlertid bli lengre for Brave enn noen trodde, når Windigo brått insisterer på å svøpe verdenen i evig mørke, og samtidig vekker opp de døde.

Det er vesle Brave som i ekte Hiawatha-ånd insisterer på å hamle opp med utysket, men han slipper heldigvis å gjøre det helt på egenhånd. I løpet av eventyret som følger får han nemlig hjelp av en rekke representanter fra dyreriket - samt at han etterhvert også får kontroll over ild og torden.

Alt dette kan skje takket være en medaljong som tilhørte Spirit Dancer , en legendarisk sjaman som godt mulig er den eneste som kan stoppe Windigo.

DU KAN SE fram mot en ferd som går over snø og lava, gjennom skoger og over prærier. Du får fly på en ørn, ri bøfler i flokk, forsere ville stryk i kano, styre små kaniner og skunker - og ikke minst slåss mot fiender med både tomahawk og pil og bue (og i form av en enorm bjørn).

Brave kommer seg fra sted til sted gjennom en slags svevende drømmeverden, en alternativ dimensjon (som inneholder altfor mange hoppeoppgaver). Gjennom denne «portalen» kommer du stadig fram til nye steder som stort sett evner å fascinere i all sin diversitet - selv om det ikke nødvendigvis er en veldig imponerende oppbygning i brettene, gjør mangfoldet sitt til at man ikke går lei.

ETTERSOM SPILLET som sagt er rettet mot de yngste, er dette noe som vil gjenspeile seg i den noe enkle naturen som hviler over spillet. Fra start så er det et overivrig hintsystem som insisterer på at du ikke er i stand til å finne ut av noe på egenhånd - denne kan heldigvis deaktiveres.

Men på tross av spillets generelle enkelthet, har utviklerne valgt å gjøre noen av småspillene (som elvepadlingen) i overkant vanskelige. Dagens unger er riktignok ikke til å undervurdere i spillsammenheng, men det går likevel an å balansere spillet litt bedre - her kreves det tålmodighet for å prestere.

Det er heller ikke verdens lengste spill vi snakker om. Etter 11 brett av forskjellig karakter er det unektelig slutt, men det at du kan lete etter skjulte dyrespor og bortgjemte fugler gjør opplevelsen noe lengre.

Smågrums til side - historien om Brave er så søt og måten den fortelles på er såpass underholdende, at jeg ikke har problemer med å gi et rungende «ugh!» i favør av den.

Se bilder fra spillet!