CD: Generelt kan det sies om hyllestplater at de er en bjørnetjeneste for artisten som hylles. I heldigste fall får man én eller to coverlåter som fortjener - og faktisk får - en levetid utover første lytt. Så handler det litt om balanse mellom hyllestobjektets storhet og de som hyller: Norske artister hyller internasjonal stjerne er dømt til å gå på trynet (jamfør ukas Kiss-tribute).

Ukjente folk hyller kjent og kjær artist fungerer ofte dårligere enn når kjente navn hyller kultartister.

For mye av for mange
Denne doble, 50 låter lange Jokke-hyllesten faller inn i førstnevnte kategori, selv om det ikke mangler norske stjernenavn. For eksempel er hele Jokkes samtidige norsk-på-norsk-generasjon representert, med deLillos, DumDum Boys (som Racer BK), Michael Krohn og juniormedlemmene Magnus Grønneberg og Jo Nesbø.

Klasseforskjell
Kvantiteten er den største innvendingen - her er fem flere låter enn på den doble Jokke-samleplata «Prisen for popen» - og den er full av bidrag som til tross for velment dugnadsånd og helt sikkert ektefølte behov for å gjøre stas på en av norsk rocks beste låtskrivere, er og blir brutalt uvesentlige og hundre prosent uinteressante. Ingen nevnt, alle glemt.

Det må altså ryddes opp i jungelen av oslorockslitere, rølpepønkere, prosjektbaserte uvesentligheter og mer eller mindre inspirerte stjernenavn. Klasseforskjellen er påfallende mellom de etablerte og resten. Her er en anstendig drøy halvtime med høydepunkter fra Jokke-tributen:

1. DeLillos: «En dag» Nydelig twangpop - hadde aldri trodd at deLillos kunne høres ut som tidlig Yo La Tengo - på et litt glemt «III»-spor. Slik skal det gjøres. Et høydepunkt.

2. Ricochets: «Nederlag» Akustisk primalskrikversjon med glødende vokal fra en av norsk rocks fremste stemmer, Trond Andreassen.

3. Johndoe med Hoppalong Knut: «Sitter på en bombe». Planking med punsj og slagkraft. Den dagen Johndoe skriver like bra låter selv...

4. Turboneger: «Her kommer vinteren» Kjøttfull og frådende, men samtidig tro mot originalen. Super Schreiner-solo som vanlig.

5. Tungtvann: «Alt kan repeteres» Sampler Jokkes original med brukbart hell. Leken versjon - og ikke minst et fyrtårn av annerledeshet blant mye enerverende kjellerpunk.

6. Racer BK (aka DumDum

Boys): «Gjeld» Klassisk DumDum-øs, Prepple-snerr og Kjartan Kristiansen-riff. Respekt fra likemenn.

7. Gluecifer: «Snyltegjesten» Stram boogiefest hvor Biff overbeviser med troverdig Jokke-frasering.

8. Backstreet Girls: «Selvmedlidenhet (er en synd) Mer boogiefest, en fin parhest med Glues «Snyltegjesten».

9. Sister Rain: «Tempo» I en overraskende reggaeversjon. Og hvorfor ikke?

10. The Laundrettes: «Et godt parti» Veloljet garasjebehandling fra jenter i form.