DEBATTEN OM Steinerskolen som har gått i Dagbladet siden i sommer, interesserer selvsagt alle steinerskoleforeldre, ikke minst vi som er knyttet til Bergensskolen. Når man leser innleggene får man lett inntrykk av en debatt mellom på den ene siden kritiske foreldre med svært sterke følelser og på den andre siden rolige, fornuftige lærere og foreldre som synes at alt i grunnen er i orden. Skagen, som startet debatten, blir fremstilt som en følelsenes mann, og siden ingen andre enn han har fremført kritikk med noen særlig tyngde, blir inntrykket fort at han står temmelig alene blant foreldrene med meningene sine og at det kanskje egentlig dreier seg om private problemer. Et slikt inntrykk er ikke dekkende for virkeligheten.

Debatten startet egentlig for halvannet år siden, da Skagen skrev en artikkel i Steinerskolens eget tidsskrift. Tittelen var «Slik dør Steinerskolen». Her skildret han en forfallsprosess hvor grunnlaget for skolene, altså steinerpedagogikken, langsomt forsvinner fra lærerkollegiene slik at skolene altså oppløses innenfra. Tonene i denne artikkelen var raljerende - en stil som er blitt karakterisert som «skjønnlitterær» (Dag Horntvedt, sekretær i Steinerskoleforbundet, Dagbladet 19.juni). Skagens diktning vakte likevel oppsikt, ikkje bare i Norge men også utenfor landets grenser. Det kom mange reaksjoner fra skolehold, og alle som kommenterte artikkelen ga uttrykk for at de kjente seg igjen i deler av skildringen hans. (Tankevekkende nok var den eneste som ikke sa han kjente seg igjen, en fremtredende personlighet ved Skagens egen skole (Kent Härström til Dagbladet 12. juni)). Når lærere kjente seg igjen er det naturlig å anta at foreldre kjente seg igjen i minst like stor grad. Helt alene med synspunktene sine er Skagen altså rimeligvis ikke.


JEG SYNES DET ER nødvendig å peke på dette når jeg ser innlegget fra lærerkollegiet i Bergen (Dagbladet 4.september), hvor det meste blir forsøkt glattet over. Jeg kan bekrefte at det er flere foreldre ved skolen som, uten å se rødt, føler sympati med Skagens prosjekt og lettelse over at debatten endelig blir reist. Det er selvfølgelig en svakhet ved Skagens innlegg at han ikke belegger påstandene sine med eksempler. Resultatet er at påstand blir stående mot påstand, og i dette tilfellet blir Skagens påstander mindre troverdige enn skolens - fordi de virker så urimelige. For oss foreldre er det imidlertid ikke avgjørende om han har rett i alle påstandene sine, men at han har klart å stikke hull på den fortielsen mange av oss har fått føle og som i det lange løp hindrer et fruktbart arbeide med problemene.

Et skoleløp på Steinerskolen er et sjansespill. Kvaliteten på undervisningen varierer meget gjennom de tolv årene og fra klasse til klasse. I mange tilfeller gis det en undervisning som befinner seg milevidt fra intensjonene i steinerpedagogikken og i Steinerskolens tolvårige læreplan. Mye er ren facts-undervisning, og som på alle skoler finnes det også eksempler på slapp facts-undervsning. Det som gjør dette til et stort problem er at Steinerskolen mangler hele det rammeverket som holder den offentlige skolen sammen: Lærebøker, fastlagt pensum, jevnlig prestasjonsmåling osv. I Steinerskolen avhenger alt av læreren. En slapp lærer er derfor fatalt. Dette er virkeligheten som alle kjenner til men ingen snakker om. Utad presenteres all undervisning som steinerpedagogikk. Det snakkes 17. mai-tale-aktig om «vår pedagogikk», og med det mener man de idéene som presenteres i den steinerpedagogiske litteraturen men som ofte er langt fra virkeligheten. Heldigvis gjøres det fortsatt mye bra steinerpedagogisk arbeid - også ved Bergensskolen. På det håndverksmessige og kunstneriske området er nivået meget høyt. Innenfor tradisjonelle skolefag finnes det også lærere som fortsatt husker hvilke idéer som lå til grunn for pedagogikken, og som lar seg inspirere av dem. Elevene får hist og pist fortsatt faglige opplevelser som resulterer i ekte, levende kunnskap. Det er fullt mulig å anerkjenne dette og samtidig se de dype problemene som truer skolen, og dermed hilse velkommen den debatten som Skagen nå reiser.

I løpet av de 11 årene jeg har vært forelder ved skolen har jeg erfart et tydelig kvalitetsfall nettopp på det steinerpedagogiske området. Men dette er et ikke-tema i skolen. Det er tydeligvis ingen som våger å stille de avgjørende spørsmålene: Hvordan står det egentlig til med pedagogikken ved vår skole? Hvordan har vi kommet dit hvor vi nå befinner oss? Hva kan settes inn av tiltak for å bygge opp igjen en steinerpedagogisk undervisningskultur i lærerkollegiet?


FORTIELSEN AV DETTE fører rimeligvis til en anspenthet mellom skole og hjem, og så vidt jeg kan forstå også mellom lærerne selv. I et slikt u-utluftet miljø kan det absolutt oppstå merkeligheter. For en erfaren steinerforelder virker Skagens merkelige påstander derfor ikke så overdrevne som de kan fortone seg ved første øyekast. Det jeg, og flere med meg, håper, er at det finnes noen modige personer i skolebevegelsen og på vår skole, som tør å ta opp den hansken som Skagen har kastet. Noen som har mot til å stille de avgjørende spørsmålene og handlekraft til å ta konsekvensen av svarene.
 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no