VOLD MOT KVINNER: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte nylig en undersøkelse om vold i parforhold, der vi har vært medforfattere på prosjektets sluttrapport. Resultatene fra undersøkelsen har Amnesty seinere benyttet i sin kampanje «Stopp volden mor kvinner». Amnestys utspill har skapt sterke reaksjoner, og det har ført til at de har modifisert ordlyden i det opprinnelige utspillet. Striden står om hvor utbredt vold mot kvinner er.

Resultater fra slike undersøkelser benyttes ofte selektivt, alt etter hvilke holdninger man har til fenomenet. I tittelen på vår rapport benytter vi uttrykket «ulike perspektiver». Med dette ønsket vi å understreke at vi står overfor et komplekst fenomen, som ikke lar seg oppsummere i enkle utsagn. Her finnes et mangfold av motiver, hendelsesforløp og former for fysisk maktbruk partene imellom. Vi har forsøkt å fange opp noe av dette mangfoldet. Når det er snakk om utbredelse er det flere forbehold man må ta hensyn til. La oss nevne to viktige forhold.

Tidsrommet vi observerer: snakker vi om et livslangt perspektiv, eller om siste år? Om vi legger et livslangt perspektiv til grunn vil for eksempel svært mange ha opplevd «mild» form for maktanvendelse som det «å bli holdt fast, hindret i å bevege seg», men langt færre vil ha opplevd dette i et siste-års perspektiv.

Definisjonen av vold. Det finnes ikke konsensus om hvilke handlinger som skal klassifiseres som vold. Etter vår oppfatning er det at fysisk makt er anvendt et nødvendig, men ikke tilstrekkelig kriterium for at en hendelse kan karakteriseres som voldelig. For at hendelsen skal klassifiseres som vold må det i tillegg kunne fastslås at den fysiske maktanvendelse var illegitim.

I vår undersøkelse har vi stilt spørsmål om kvinner og menns erfaring med at partner anvendte ti ulike former for fysisk makt. Tre av disse formene har stort skadepotensial. I et livslangt perspektiv (etter fylte 15 år) oppgir 27 prosent av kvinner, og vel 20 prosent av menn at de en eller flere ganger har opplevd at en partner anvendte minst en av de ti formene. Når det gjelder handlinger med stort skadepotensial har i underkant av 10 prosent av kvinner, og vel 2 prosent av menn opplevd dette.

SKAL MAN GI et meningsfullt estimat av utbredelse av fenomenet vold mot kvinner, er det etter vår oppfatning mest fornuftig å legge et siste-års perspektiv til grunn. Med en slik tidshorisont viser våre data at vel fem prosent av begge kjønn har vært utsatt for fysisk maktanvendelse. Blant kvinner er det i underkant av to prosent som ble utsatt for maktbruk med stort skadepotensial.

For flertallet av kvinnene ligger voldserfaringene mange år tilbake i tid, og hendelsene fant for et stort flertall sted i et parforhold som er avsluttet. Dette innebærer at de fleste bryter ut av slike forhold.

Tallene referert i debatten hittil er alle «riktige», men for at det skal bli meningsfullt, må man presisere hva utbredelsen egentlig henspiller på. Bruken av betegnelsen «vold» blir for upresis, fordi leserne lett vil assosiere til svært grove handlinger. Derfor bør både tidsrom og handlingenes innhold presiseres når man opererer med begreper som partnervold.