BARN: Det er noe rart med Simen Tveitereids debattinnlegg lørdag 12. november, først og fremst fordi det virker som om han har glemt noe viktig. Utgangspunktet er en undring over en selvmotsigende kombinasjon: Norsk babyboom og et stigende antall sytende småbarnsforeldre. Hvorfor får mennesker som verken har tid til barnet, seg selv eller jobben, stadig flere barn? Det er et betimelig spørsmål og en presis observasjon. En observasjon som leder Tveitereid over i det jeg oppfatter som hans hovedpoeng: Foreldre bruker for lite tid på barna sine, særlig på dem mellom ett og tre år. «Foreldre», skriver Tveitereid, men så skifter han skyteskive. «Mange kvinner føler presset (...) så sterkt at de ikke våger å prioritere det viktigste i deres liv: Barnet.», skriver Tveitereid. Han synes det er trist når kvinner «synes de må bli marketing director» og har vært sjokkert vitne til at barn av «karrierekvinner» står ved barneparkgjerder og peker «ut i lufta» mens de sier «Mamma jobbe».

TVEITEREID advarer kvinner mot å gå i samme felle som vår generasjons fedre, de som angrer på at de ikke var mer sammen med barna sine. Selv er Simen Tveitereid en far som ikke har gått i fella. Han jobber 50 prosent og tilbringer mye tid med småbarnet sitt. Dermed kan det se ut som om det er noe, eller rettere sagt noen, han har glemt. Han er åpenbart en moderne, intelligent og likestilt mann og synes vel det er like trist å se alle fedrene som «føler presset (...) så sterkt at de ikke våger å prioritere det viktigste i deres liv: Barnet.». Han blir helt sikkert like sorgtung når fedre «synes de må bli marketing director», og han har da garantert observert mange barn som peker og sier «Pappa jobb».

For du hadde vel ikke glemt dem, Tveitereid? Glemt det store flertallet av menn som ikke velger slik du selv gjør? De som ikke er en aktiv del av sin egen familie, men bare tar ansvar på jobben? Hadde du glemt dem som ikke, i motsetning til deg selv, bidrar til å hindre at barneoppdragelse monopoliseres av mødre og barnehagepedagoger? Det er lenge siden vi fikk et likestilt arbeidsmarked og det er lenge siden noen på ramme alvor har ment at menn ikke er likeverdige omsorgspersoner for barn mellom ett og tre år. Eller? Anyone!? Tveitereid?