DA NORSK MUSEUM FOR FOTOGRAFI - Preus fotomuseum åpnet i 2001, trodde vel de fleste at Norge hadde fått nettopp det: Et fotomuseum. En driftig direktør har i stedet bygd om det opprinnelige museet til en moderne kunsthall.

En ting er at den prisbelønte arkitekten Sverre Fehns museumsinnredning er demontert og pakket bort. En annen ting er at fotomuseets tekniske samling - kameraer og fotoutstyr fra fotografiens 166 år gamle historie - er forvist til kjelleren. Ombyggingen av museet og nedprioriteringen av den tekniske samlingen har ført til reaksjoner. Det nye museet ligner en museumsruin, hevder dr. philos Rune Slagstad i Morgenbladet (2. september).

Preus Foto AS, som i sin tid overdro det privateide Preus Fotomuseum til staten, har bedt om forhandlinger med Kulturdepartementet. De anser forutsetningene i kjøpsavtalen for brutt. - Direktør Jonas Ekeberg har lagd feil museum, sier direktør Eivind Preus til fotografi.no (20. oktober).

Fotomuseet ble bygd opp av firmaets grunnlegger, fotograf Leif Preus. I 1994 ble museet solgt til staten for drøyt 35 millioner kroner. I 2001 flyttet museet inn i nye lokaler i de gamle magasinbygningene på Karlsjohansvern i Horten, under navnet Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. I 2004 ble Jonas Ekeberg rekruttert som ny direktør. Han kom fra direktørstillingen i OCA (Office for Contemporary Art Norway).

Det som vakte noe vi vel kan kalle berettiget oppsikt blant de som kjente saken godt, var at Ekeberg ble ansatt til tross for at han tidligere - med det vi vel kan kalle en viss tydelighet - hadde markert at den museale delen av museet ikke interesserte ham. Som redaktør i tidsskriftet Hyperfoto, omtalte han Preus fotomuseum i en kritisk lederartikkel i nr. 2/1994, hvor han bl.a. ga uttrykk for hvor han mente den tekniske samlingen hørte hjemme: «Og så bør vel kameraene leveres til teknisk museum. Vær så snill.»


BASISSAMLINGENE i Preus fotomuseum har helt siden starten bestått av tre hoveddeler, nemlig den tekniske gjenstandssamlingen, biblioteket og samlingen av norsk og internasjonal fotografi.

Den tekniske samlingen består for en stor del av kameraer fra 1839 og fram til 1990-tallet. Blant klenodiene finner vi Chaplins filmkamera som han filmet flere av sine tidlige klassikere med, blant annet «Småen», unike Leica-klenodier og gjenstander fra norsk fotografihistorie. En stor del av denne tekniske samlingen har inntil nylig vært presentert i Sverre Fehns spesialinnredede del av museet og utgjorde omtrent halvparten avutstillingsarealet.

Basissamlingene var i sin tid verd mye mer enn de 35 millionene staten betalte. Internasjonale interessenter var villige til å betale det mangedobbelte. Hvorfor solgte ikke Preus til høystbydende?

Leif Preus ønsket at samlingene skulle bli i Norge. Fotomuseet var også ment å være en ressurs- og kunnskapskilde for bedriftens ansatte og et samlet norsk fotomiljø. Det fins knapt et eneste fotografisk aspekt som ikke er dekket i fotomuseets bibliotek. Fotomuseet ble mulig fordi du og jeg og foreldrene våre fotograferte mer og mer med fargefilm på 1970- og 1980-tallet. Leif Preus så tidlig forretningspotensialet, og Preus fotolaboratorium framkalte og kopierte en stor del av disse filmene. Laboratoriet gikk etter hvert med solid overskudd.


I KJØPSAVTALEN mellom Preus Foto AS og Kulturdepartementet fra 1994 heter det at fotomuseets samlinger ikke kan splittes opp. Avtalen er nok ihovedsak ment som en garanti mot oppsplitting gjennom salg av deler av samlingene, men forarbeidene og stortingsproposisjonen som ligger til grunn for statens overtakelse gjør det klart at museet skal videreføres på grunnlag av basissamlingene. Ved å døpe om museet til Preus museum, er imidlertid fotomuseumsaspektet fjernet helt.

Direktør Jonas Ekeberg har montert hvite utstillingsvegger der den tekniske samlingen var presentert. Det eneste som er igjen er ti lite plasskrevende kameraer i små montre. Til fotografi.no har Ekeberg uttalt at ominnredningen er et ledd i arbeidet med «å utforske den tekniske samlingen på nye måter.» Det han i praksis gjør er å utforske måter å nedprioritere den tekniske samlingen, uten at noen kan hevde at den er fjernet. De ti utstilte kameraene er direktørens alibi.

I praksis har han bygd om halve museet. Ikke bare er det respektløst overfor Sverre Fehn, det er vanskelig å forstå det annerledes enn at det også krenker arkitektens rettigheter i forhold til åndsverksloven. Det framstår unektelig som noe gåtefullt at Sverre Fehns arkitektkontor ikke har engasjert seg.

Men ligger det ikke innenfor en museumsdirektørs myndighet og utvikle og forme sitt museum? Svaret er ja, og derfor framstår valget av Ekeberg som direktør for vårt nasjonale fotomuseum som feil valg. Han har gitt tydelig uttrykk for hvor han mener skapet med gamle kameraer bør stå. Dette var kjent for styret som ansatte ham, og de ble også direkte advart mot å engasjere ham. At Ekeberg i dag sier han ikke mener det han sa den gangen, tror jeg ikke noe på. Han har demonstrert med all mulig tydelighet at han ikke bryr seg om gamle kameraer. Hvorfor ble han ansatt?

Det virker som et flertall av representantene i styret er like lite interessert i den tekniske samlingen som direktøren. Et flertall i styret måogså ha syntes det er helt greit å pakke bort landets desidert største og fineste fotosamling på et lager - og lage kunsthall i stedet.


PUBLIKUM vil aldri strømme til Preus museum i Horten sånn helt av seg selv. En kunsthall for fotografi med til dels sære utstillinger av samtidsfotografi som bare et fåtall vil se, har ingen framtid i en norsk provinsby. - Samlingene i Preus museum har så stor formidlingsverdi at det bør være plass til å vise også den tekniske samlingen, sier fylkesrådmann Halvard Kausland i Vestfold fylkeskommune til fotografi.no (14. november). Kulturdepartementet har i første omgang henvist Preus Foto til museets styre hvis de er misfornøyd med utviklingen. Det vil garantert ikke føre til noen verdens ting. Hvis departementet ønsker et fotomuseum i tråd med intensjonene fra Åse Klevelands tid, må departementet ta tak i saken. Striden dreier seg i bunn og grunn ikke om man skal føye en tidligere eiers ønsker eller ikke. Strengt tatt har han vel egentlig ikke noe med det. Det dreier seg om å utnytte ressursene, slik fylkesrådmannen påpeker. Det er kulturell molbopolitikk å la en jypling-direktør kaste vrak på en skatt av et fotomuseum.

Fotografisk og museal kompentase er underrepresentert i Preus museums styre. Jeg har fulgt norsk fotografi på nært hold i over 30 år, men styreleder Per Kristian Skulberg var for meg et totalt ukjent navn da han ble utnevnt for fire år siden. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at det er det fotografiske miljøet jeg naturlig nok har en viss oversikt over - og ikke leger i Spydeberg. Og hvem spør fastlegen sin om hvor Chaplins filmkamera skal stå? Jeg ser gjerne på bilder. Jeg kommer gjerne i Ekebergs fotografiske kunsthall. Skal vi prøve å finne et egnet sted? Vær så snill.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no