4000 kilo og 17 000 glassbiter. Hadeland Glassverk fikk jobben for 5,1 millioner kroner.
OPERAEN BY NIGHT
Foto: Snøhetta
STOLT EIER: Atle Brynestad eier Hadeland Glassverk.
Foto: Linda Næsfeldt
OPERAFASADEN
Foto: Snøhetta
- Vi er kjempeglade for at Hadeland Glassverk ble valgt som entreprenør for dette prestisjeprosjektet. Vi har siden forrige århundre vært en sentral leverandør av utsmykking og belysning til offentlige bygg i Norge, sier Maud Gjeruldsen Bugge, designsjef i Hadeland Glassverk, ifølge Statbyggs hjemmeside.
- Vakkert utsmykkingselement
Statsbygg beskriver den kommende lysekrona slik: Den cirka fire tonn tung lysekrona får en sentral plassering i himlingen i Hovedscenen. Den dekorative lysekronen fungerer også som en akustisk reflektor. Lysekronen har en diameter på syv meter og blir festet i taket ca. 16 meter over parketten. Lysekrona består av 4200 stk. 3W LED-pærer (Light Emitting Diode) med hvitt lys. Et sirkulært himlingselement av eik omkranser lysekronen. Totalt seks firmaer leverte anbud.
Lysekrona står i samsvar med det arkitektoniske uttrykket i bygget og blir et vakkert utsmykkingselement i Hovedscenen, mener Statsbygg.
17000 glassbiter
Hadeland Glassverk slo ut fem konkurrenter og får dermed jobben med å lage den gedigne lysekrona til det nye operabygget i Bjørvika i Oslo, skriver Hadeland.
Lysekrona skal bestå av 17 000 glassbiter. Tre designere fra Hadeland Glassverk skal fram til utgangen av neste år jobbe med lysekrona i samarbeid med glassblåsere. Resultatet blir ei lysekrone som veier fire tonn.
Fra før har Hadeland Glassverk laget ei lysekrone til moskeen i Urtegata i Oslo. Den veide til sammenlikning 1,2 tonn. Norges største lysekrone skal henge fra taket i den store salen i den nye operaen. Den skal ha drøyt 1.200 lyspunkter.
Operaens indre
Arbeidet med å reise operaens indre er allerede i full gang.
Operahuset, som er på 38.500 kvadratmeter med nærmere 1.100 rom, er delt i tre avdelinger. En publikumsdel, en verkstedsdel og en avdeling for administrasjon og prøvesaler.
I verksteddelen holder de «harde» verkstedene til. Der kommer malersal, snekkerverksted, smie og plaststøperi, for å nevne noen. De «myke» verkstedene plasseres i administrasjon- og prøvesalsdelen. Dit kommer hattemakeren, systua, parykk- og skomakeren. Et imponerende knippe yrker, skriver Dagsavisen.
Ballettdansere og sangere får øvingssaler i de øverste etasjene. Store luftige rom, flere har vegger av glass og vidt utsyn over Oslofjorden. Orkestergraven er som alt det andre stort og teknisk bredt anlagt, den kan endres både i bredden og høyden. Hovedscenen har 16 heiser, eller løftebrett, som kan skape landskap med 4 meters høydeforskjeller. Dreiescenen er gigantisk.
Seier for Atle Brynestad
At Hadeland Glassverk vant ambudsrunden er en seier for finanskjendis Atle Brynestad.
I 1985 overtok Brynestad som eier av Hadeland Glassverk.
Hadeland Glassverk ligger på Jevnaker, ved den sydlige enden av Randsfjorden. Glassverket ble grunnlagt i 1762 og er Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift.
Med ca. 195 medarbeidere har glassverket en stor produksjon i stadig utvikling, samt en betydelig virksomhet knyttet til turistanlegget.
Nærmere 600.000 besøkende i året gjør Hadeland Glassverk til Norges tredje største turistattraksjon.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen