POLITIKK: Det er prisverdig av professor Trond Nordby («Maktens tentakler», Dagbl. 22.mars) å gi seg i kast med min bok «Makten bak Makten», som av natur og i sitt innhold bryter med det meste av hva han (og undertegnede) tidligere har lært fra historien.

På det punkt gir jeg ham gjerne en blomst. Jeg gir ham i tillegg umiddelbart rett i at mye av det jeg skriver i boken er fantastisk. Mye har absolutt en høy «uvirkelighets-faktor». Ellers er hans reaksjon nokså lik min egen for få år tilbake. Siden da har jeg gått en lang vei. Veien har verken vært lett å gå eller særlig hyggelig. Men til og med journalister kan bøye seg for nye innsikter. Professorer har minst like stort forandringspotensial når virkeligheten trenger seg på, velger jeg å mene.

Til dem som tror at Nordbys kronikk gir et rimelig og fair bilde av boken, er mitt forslag bare at de selv sammenholder artikkelen med bokens reelle innhold.

DA JEG SOM ung gikk på Journalistakademiet i Oslo for over 50 år siden, brukte jeg en god del tid til å lese gjennom norske avisers rapportering fra 30-årenes Nazi-Tyskland. Det nedslående ved enkelte ledende aviser fra den gang var hvordan de skjermet seg fra virkeligheten slik den faktisk var i Tyskland. Det tok tid, lang tid, å ta virkeligheten inn over seg. Situasjonen er gjenkjennbar i dag.

«Den virkelige sannhet, som du og jeg vet, er at et finansielt element i de store sentra har eid regjeringen helt siden Andrew Jacksons dager», skrev president Franklin D. Roosevelt i et brev til en av sine nære venner. Trolig visste han hva han skrev om.

Min bok åpner med et ferskere, mer utfyllende sitat: «Finanskapitalens makt har et annet vidtrekkende mål, intet mindr enn å skape et verdensomfattende system med finansiell kontroll i private hender som er i stand til å herske over det politiske system i hvert eneste land og økonomien i verden som helhet. Dette systemets hensikt er å utøve sin kontroll på feudalistisk vis gjennom sentralbankenes samhandling, og gjennom hemmelige avtaler som inngås gjennom hyppige private møter og konferanser»

DEN SOM SKRIVER dette er dr. Caroll Quigley. Han er professor i historie ved Foreign Service School på Georgetown University, tidligere underviste han ved Princeton og Harvard, to av USAs eliteuniversiteter. Han var gjennom år Bill Clintons åndelige mentor. Det viktigste er imidlertid at han selv har tilhørt den maktsfæren har skriver om.

Men enda viktigere er dokumentasjonen som kommer fra «insidernes» egen munn. Her forteller nøkkelpersoner at nasjonalstaten og dermed nasjonale kulturer skal avskaffes. Men også at det enkelte menneskes natur og karakter skal endres.

Når dr. José Delgado ved Yale University School of Medicine uttaler seg i en Kongresshøring 24. februar 1977, så er dette hva han sier om målet for det nye verdenssamfunnets mennesker: «Vi trenger et program for psykokirurgi for politisk kontroll av vårt samfunn. Hensikten er psykisk kontroll av sinnet. Enhver som avviker fra den givne norm kan bli lemlestet (mutilated) kirurgisk. Individet kan tenke at den viktigste realitet er hans egen eksistens, men dette er bare hans personlige synspunkt. Det mangler historisk perspektiv. Mennesket har ingen rettighet til å utvikle sitt eget sinn. Denne slags liberal innstilling har stor appell. Vi må kontrollere hjernen elektronisk. En dag vil hærer og generaler bli kontrollert gjennom elektrisk stimulering av hjernen.»

Mye av det som skjer åpent og skjult i verden i dag, spesielt overfor land i den tredje verden, ville vært utenkelig uten én bestemt årsak som ingen våger å si: det finnes overordnede finansinteresser som ikke vil godta at disse landene skal komme seg ut av fattigdommen. Noen må være slaver. Alt som smaker av kaos, frykt, uorden og generell håpløshet blir framelsket av en totalitære elite som hersker bak den synlige makten.

Trond Nordby har sine ord i behold hvis han, som jeg, mener dette lyder fantastisk.