Sammensatt
Kriminalromaner på 550 sider pleier ofte å være svært overvektige, men Stieg Larssons debut har ikke én side for mye. Til det er det for mye fornuftig som skal fortelles. Og om tittelen er så direkte at den kanskje virker avskrekkende på noen, så er det ingen grunn til å frykte at dette er deprimerende sosialrealistisk lesestoff (selv om det er det også, av og til).

«Menn som hater kvinner» fletter sammen mange temaer, mange fortellinger, mange menneskeskjebner. Den leverer et spark til grådige finansakrobater og unnvikende næringslivsjournalister, den er en familiesaga om et mektig og intrigerende industridynasti, en beretning om broderfolkets gammelnazister, og en svart historie om vold og overgrep mot kvinner. Og den gir oss to uforglemmelige helter.

Injuriedømt redaktør
Mikael Blomkvist er sjefredaktør for det lille magasinet Millennium (ikke ulikt Stieg Larssons egen posisjon i det antifascistiske magasinet Expo), og akkurat dømt til tre måneders fengsel for å ha injuriert finansmannen Hans-Erik Wennerström. Han bestemmer seg for å trekke seg midlertidig fra Millennium-redaksjonen, og noen dager seinere blir han kontaktet av advokaten til den gamle industrimagnaten Henrik Vanger. Vanger har to oppgaver å tilby Mikael - den ene er å skrive Vanger-familiens krønike, den andre er å prøve å finne ut hva som skjedde med Henrik Vangers slektning Harriet Vanger, som forsvant sporløst i 1966.

Mikael er ikke særlig tiltrukket av tilbudet, selv ikke millionen gamle Vanger tilbyr ham. Men Vanger har en gulrot til: Hans-Erik Wennerström fikk for mange år siden sparken fra Vanger-konsernet, og den gamle har et og annet å fortelle om ham. Men det vil han ikke avsløre før Mikael har fullført de to andre oppgavene. Så hva gjør en stakkars injuriedømt journalist da?

Eksentrisk og asosial
Bokas andre hovedperson er en av de mest eksentriske og merkelige figurene som noensinne har hatt en stor rolle i en kriminalroman. Lisbeth Salander er 24 år, men på grunn av asosial oppførsel er hun utstyrt med verge som skal ta hånd om hennes økonomi. Samtidig har hun fremragende datakunnskaper uten å ha studert emnet på noen formell måte, og hun er engasjert som researcher i firmaet Milton Security.

Hun er ekspert på å grave fram hemmeligheter, og er, som det står et sted i boka, «en informasjonsnarkoman med en høyst liberal oppfatning av moral og etikk». Dessuten hater hun uønsket menneskelig kontakt, noe hennes nye verge får erfare.

Etter hvert havner hun og Mikael Blomkvist sammen i undersøkelsene av Vanger-imperiets skyggelagte fortid, og hun har også et og annet å bidra med når det gjelder Hans-Erik Wennerströms innerste sfære. Til sammen er denne duoen ustoppelige.

Stieg Larsson hadde levert tre ferdige manuskripter om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander til Norstedts Förlag førhan fikk det dødelige hjerteinfarktet.

Og holder de to siste bøkene samme kvalitet som «Menn som hater kvinner», har vi virkelig noe å se fram til.