DOKUMENTAR: Kjell Inge Røkke er dømt for korrupsjon i en norsk rett. Selv store penger kan ikke omskrive den historien. Han anket aldri. Noen, kanskje særlig Røkkes venner, vil si at dette er en liten sak. Korrupsjon kan være smått hvis store mennesker står bak, synes å være moralen.

Den korrupsjonsdømte Røkkes selskap, Aker Kværner, har ifølge journalist Erling Borgen levert 327 oppdrag til Guantanamo-basen. En leir der folk holdes i årevis uten lov og dom, og der det bedrives diverse former for tortur. Hvis dette er riktig, har Røkke mye blod og lidelse på sine hender. Han bærer i så fall et betydelig ansvar for grove brudd på menneskerettighetene. Røkkes totale taushet i saken bidrar ytterligere til en slik mistanke. Hvilket etisk lavmål befinner Kjell Inge Røkke seg på, så lenge han ikke svarer?

ERLING BORGEN lager en dokumentarfilm om Norge som krigsprofitør og såkalt Fredsnasjon. Røkke nekter å la seg intervjue. Han lar en underordnet i Aker-Kværner si at det kun er tale om vedlikehold. Borgen påstår at det omfatter vedlikehold av utstyr som brukes til tortur av de rettsløse fangene amerikanerne har plukket opp. Røkke forblir taus.

Når Erling Borgen kom med sin dokumentar, kunne NRK «ikke stå ved den», de likte ikke «helheten», men var uvillig til å snakke om de delene som utgjør helheten. NRK har tidligere vist dokumentariske debattinnlegg, som filmer lagd av Michael Moore. Men Borgens film kan NRK ikke sende.

JEG FORELESER både for norske og utenlandske studenter om etikk i forhold til internasjonal handel og forretningsvirksomhet. Det er en del av jobben, og det gir mange givende diskusjoner med engasjerte studenter. Samtidig ser jeg at Kjell Inge Røkke blant mine norske studenter er en stor helt. En korrupsjonsdømt person og en mann som har lange fingre inn i Guantanamo-basen med dens torturvirksomhet, er en superhelt blant dagens studenter.

Er vi dømt til å feile i etikkundervisningen når vi har med sånne «rollemodeller» å gjøre? Alt tyder dessverre på det.