BOK: Det er ikke ofte vi her hjemme leser en japansk bestselger om en så «vestlig» problematikk som alkoholisme, terapi og homoseksualitet. Men dette er altså tema i «Stjerne, stjerne» som handler om ekteskapet mellom nevrotiske Shoko og den overpertentlige legen Mutsuki.

De to har giftet seg med en slags gjensidig sympati - og for å slippe mas fra omverdenen. Premissene er at han får beholde sin vakre solbrune unge elsker. Og at hun får fortsette sitt ensomme oversetterliv med whiskyen sin og samtaler med stjernene.

Humoristisk
Fortellerperspektivet er vekselvis hans og hennes. Det fungerer godt i denne boka. For det oppstår komplikasjoner når Shoko forelsker seg i sin homoseksuelle ektemann. Mens han har et nokså tvetydig forhold til sin elsker. I ei bok som vel handler om den umulige kjærligheten, selv om dette temaet framstår i en litt ullen og uforløst form.

Men tonen er stram, humoristisk, ja tørrvittig. Vi ler av hennes håpløse forsøk på terapi, når hun oppsøker en nevrokirurg (også homoseksuell). Eller at Mutsuki har legeerklæring på at han ikke er hiv-smittet. Mens hun har en selvmotsigende attest som fastslår at hennes «sinnslidelse ikke var av abnorm art».

Arrangert
«Stjerne, stjerne» hadde vel vært nokså mainstream om den ble skrevet her i Europa eller USA. Men den kommer fra Japan, et land som både er moderne og tradisjonelt. Eller kanskje heller stilisert. De to inngår et slags arrangert ekteskap, der foreldrene krangler om hva som er mest arvelig av homoseksualitet eller sinnslidelse. Helt vanlig kan det vel heller ikke være med en kvinne som helst sitter i badekaret og drikker whisky, for da bobler rusen så fint. Mens det eneste hun kan av matlaging er å skjære opp en pære.

Og så sitter jo leseren hele tiden og lurer på hvordan forfatteren har tenkt å løse kjærlighetsfloken. Skal hun bli lykkelig, gravid og tørrlagt? Da må jo han bli «frisk» av sin homoseksualitet, og dermed svikte sin unge elsker.

En slik løsning ville jo bare vestlandsfanden våge å prøve seg på her hjemme.