INSPIRERT AV KLIMT: Østerrikeren Egon Schieles maleri av solsikker ble fryktet ødelagt av nazistene. Det ble nylig solgt under en auksjon i London. Det var første gangen bildet ble vist i offentligheten.
Foto: SCANPIX

Gustav Klimt

Østerriksk maler. Født i Baumgarten, nær Wien 14. juli 1862, død 6. februar 1918.

Utdannet ved Wien Kunstgewerbeschule (kunstskole) i 1879–1883. Han ble siden æresmedlem ved universitene i München og Wien.

Gustav Klimt var ikke en ordenes mann. Han formulerte aldri noen manifester, slik mange av hans samtidige kunstnere gjorde. Personlig var han aldri utadvendt og fargerik, stikk i strid med bildene han malte.

Han giftet seg aldri, men hadde mange elskerinner og ble far til flere barn.

Som Odd Nerdrum gikk han ofte i fotside kjortler. Skal man dømme etter hans prosjekter og karrière, falt hans forestilling om kunstnerens rolle nøye sammen med dette bildet: uavhengig, opphøyet og profetisk, skriver Information.

Helt uavhengig var han ikke: Som medlem av Sezession-bevægelsen («Løsrivelse»), brøt han med den tradisjonelle akademiske stilen i 1897. Han meldte seg imidlertid ut av gruppa i 1908.

Klimt inspirerte og oppmuntret også den yngre maleren Egon Schiele til videre utvikling.
Kilder: Information, Wikipedia om Klimt og Wikipedia om Schiele

Emneord

bildekunst kunstsalg

Klimt var blitt hyret inn som kunstner ved universitetet i Wien, der han lagde tre allegoriske malerier. Men maleriene ble misforstått og ansett som «besynderlige» og «uanstendige». Da Klimt ble truet med rettsforfølgelse, trakk han seg fra prosjektet.

Forsvarte verkene med hagle
Han skrev dette i et brev til Østerrikes utdannelsesminister i 1905:

Jeg, Gustav Klimt, betaler herved de 6 000 kroner jeg har mottatt i forskudd, tilbake til deres hender, Herr Utdannelses- og Kulturminister. Jeg nekter herved å fortsette å arbeide for en klient som ikke tror på mitt arbeid og som tillater at jeg blir gjort til skamme. Det var deres ansvar å svare på de grove og latterlige angrepene. Som følge av dette beholder jeg de ferdigstilte maleriene som min egen rettmessige eiendom.

Klimts brev står som et av de sterkeste eksempler på kunstnerisk integritet, kommenterer den danske avisa Information.

Det heter at Klimt gikk enda lengre: Da departementet sendte egne flyttefolk av sted for å konfiskere verkene «Filosofi», «Medisin» og «Jura» fra Klimt, holdt ham dem vekk med en hagle for deretter å flykte vekk med og skjule sine egne malerier.

Svimlende seksualitet
Kosmetikkmagnaten Ronald S. Lauder betalte 135 millioner dollar, nesten 875 millioner kroner, for Klimts portrett av Adele Bloch-Bauer i et privat kjøp. Lauder kjøpte bildet til Neue Galerie i New York, der det skal henge til offentlig glede.

- Dette er vår Mona Lisa, sa Lauder til New York Times.

Han vet hva han snakker om. Det gullbelagte bildet kalles av og til «Østerrikes Mona Lisa». Portrettet fra 1907 viser Adele Bloch-Bauer, en wiensk bankmanns kone og muligensk kunsterens elskerinne.

- Det er et bilde av luksus og svimlende seksualitet. Og så er det, ganske kjennetegnende for Klimt, helt «flatt». Den menneskelige figur er pakket inn og svømmer nærmest i tette og vakre ornamenter. Kun hudens fylde på ansikt og hender synliggjør at dette er en kvinne, skriver Informations kommentator.

Staten ville ikke kjøpe det
Før andre verdenskrig tilhørte maleriet familien Bloch-Bauer. Under andre verdenskrig ble det beslaglagt, som så mange andre kunstverk som tilhørte jøder, under Hermann Görings generelle kunstran etter at nazistene overtok makten i Østerrike i 1938.

Siden slutten av andre verdenskrig hang maleriet på Österreichischen Galerie på Belvedere-slottet sammen med andre

Klimt-malerier, deriblant «Kysset».

Hvordan det havnet der, er uvisst. Men etter en mangeårig rettssak ble maleriet gitt til Klimts arvinger i Los Angeles.

Den østerrikske stat fikk sjansen til å kjøpe bildet, men benyttet seg ikke av den. Dermed fikk Klimts niese, 90 år gamle Maria Altmann i Los Angeles, bildet i sin besittelse i januar i år.

Psykedelisk og hipp
Bildet har i så måte en lykkeligere skjebne enn de tre omdiskuterte maleriene «Filosofi», «Medisin» og «Jura», som Klimt i sin tid forsvarte med nebb, klør og hagle.

Under kunstranet ble det tredelte maleriet hugget opp av nazistene og gjemt vekk i et slott. Da SS-soldatene ved krigens ende måtte flykte, brente de maleriene.

Information mener det passer godt at bildet nå ble verdens dyreste, ut fra Klimts ekstravagante stil og bruk av mosaikk og flytende gull:

- Det er ikke det spor ironisk at et Klimt-verk skulle sette rekord som verdens dyreste maleri. Det er den perfekte skjebne: Reddet fra en verden av tyvegods er det atter gjeninnsatt i en verden av kjøp, salg og sirkulerende kapital som en enorm eksplosjon av sprudlende sløsing.

Klimt kom først på moten igjen for om lag 40 år siden. Musikken til Gustav Mahler og de dekadente maleriene til Klimt fikk ny interesse i de psykedeliske 1960-åra.

Plakater av «Kysset» ble trykket opp i stor stil, skriver Information, som tror forrige ukes salgsrekord kun er begynnelsen på en større Klimt-oppgang.

Nytt Schiele-bilde
Klimts maleri er ikke den eneste østerrikske kunstverket som selges for svimlende summer:

Nylig ble også et nyoppdaget Egon Schiele-maleri solgt for 140 millioner kroner i London, melder Dagens Nyheter.

Maleriet «Herbstonne», som viser en bukett visnede solsikker, ble lenge fryktet ødelagt under andre verdenskrig. Først da maleriets eier tok med bildet for å få det taksert, oppdaget man at det var en ekte Schiele.

Den østerrikske kunstneren var inspirert av Gustav Klimt. Han malte solsikkene i 1914, kort før første verdenskrig. Selv døde Egon Schiele av influensa i 1918, kun 28 år gammel.