Tool gjorde inntrykk på Roskilde.
KONSERT: (Roskilde/Dagbladet): Her er et band som definitivt ikke har lest festivalkonsertenes abc, eller som rett og slett velger å gi blaffen i den.
Tools liveshow er så langt fra alle konvensjonelle regler for en vellykket Roskilde-konsert som det er mulig å komme. De nekter å la seg filme, noe som betyr at alle som står et stykke bak på enorme Orange scene bare ser skygger av bandet.
Kommunikasjonen med publikum er nærmest ikke-eksisterende, noe som i grunn er litt deilig etter tre dager med artister som altfor ofte tyr til klisjeen med å be publikum om å «say yeah, say hell yeah».
Tool får ofte slengt den usexy merkelappen «tenkende manns metal» etter seg, en merkelapp de ikke gjør noe forsøk på å kvitte seg med her. Bandet utviser en imponerende og nesten ubehagelig presisjon, mens den notorisk sjenerte vokalisten Maynard James Keenan har gjemt seg et stykke bak på scenen.
Men frykt ikke, om du ikke ser ham, hører du ham fryktelig godt.
Mange av låtene har langtrukne og dronete partier, taktskiftene er svimlende, og det hele ledsages av filmklipp på storskjerm av blant annet medisinske eksperimenter, lik og tortur.
Ofte låter det fryktelig tøft, men om du klarer å nyte dem fullt ut avhenger nok av om du har som utgangspunkt at Tool bør være takknemlig for å få spille for deg - eller om det er du som bør være takknemlig for å få lov til å se Tool.
Tool
- Sted:: Orange Scene, Roskilde
- Publikum:: Ca. 55 000
Tools liveshow er så langt fra alle konvensjonelle regler for en vellykket Roskilde-konsert som det er mulig å komme. De nekter å la seg filme, noe som betyr at alle som står et stykke bak på enorme Orange scene bare ser skygger av bandet.
Kommunikasjonen med publikum er nærmest ikke-eksisterende, noe som i grunn er litt deilig etter tre dager med artister som altfor ofte tyr til klisjeen med å be publikum om å «say yeah, say hell yeah».
Tool får ofte slengt den usexy merkelappen «tenkende manns metal» etter seg, en merkelapp de ikke gjør noe forsøk på å kvitte seg med her. Bandet utviser en imponerende og nesten ubehagelig presisjon, mens den notorisk sjenerte vokalisten Maynard James Keenan har gjemt seg et stykke bak på scenen.
Men frykt ikke, om du ikke ser ham, hører du ham fryktelig godt.
Mange av låtene har langtrukne og dronete partier, taktskiftene er svimlende, og det hele ledsages av filmklipp på storskjerm av blant annet medisinske eksperimenter, lik og tortur.
Ofte låter det fryktelig tøft, men om du klarer å nyte dem fullt ut avhenger nok av om du har som utgangspunkt at Tool bør være takknemlig for å få spille for deg - eller om det er du som bør være takknemlig for å få lov til å se Tool.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen