(Dagbladet.no): Stadig flere mennesker lar seg oppsluke av dataspill - noen mer enn andre.

Spesielt etter at det svært populære online-rollespillet «World of Warcraft» ble introdusert på markedet, har vi hørt historier om folk som spiller seg vekk fra kjæreste, venner og jobber.

Disse personene er åpenlyst hekta - men hva er det vi mener når vi snakker om spillavhengighet?

LES OGSÅ: Spilte natt og dag
TEST DEG SELV: Er du hekta på dataspill?

- Spill er forskjellige
- «Avhengighet» er et sterkt problematisk begrep. De negative effekter vi forbinder med skadelig avhengighet, som ukontrollert gjeld og kriminalitet, finner vi ikke i forbindelse med dataspill, sier professor Espen Aarseth, leder for Senter for dataspillforskning ved det danske IT Universitetet i København.

- «Dataspill» er heller ikke noe entydig fenomen. Spill er svært forskjellige, og det er utenkelig at de alle har samme virkning. Fra «Myst» til «World of Warcraft» er det svært langt. Her bør gjøres sammenligninger mellom en rekke konkrete fenomener, både innenfor og utenfor medieverdenen, sier Aarseth.

På tross av man befinner seg i et virtuelt univers, er nettopp det sosiale mye av grunnen til at folk blir avhengige av spillene. Spillere selv påpeker disse relasjonene som viktige elementer i spillingen.


- Må først skille mellom spill
Flere britiske atferdspsykologer, blant annet Griffiths, Hunt og Davies, setter imidlertid likhetstegn med atferd relatert til rusmiddelbruk og «overforbruk» av dataspill. Dette er ikke Aarseth enig i.

- Vi trenger et differensiert spillbegrep, hvor vi kan skille mellom ulike typer av spill. Før vi har det, gir slike diskusjoner like lite mening som å snakke om «tekstavhengighet» blant dem som leser mange romaner eller ukeblader. Slike «likhetstegn» mellom sterkt ulike aktiviteter blir fort intetsigende hvis man ikke har sammenlignet med andre, mer nærliggende aktiviteter, som fysisk trening, TV-titting, sjakk, musikk, og ikke minst: lønnet arbeid. Hjernen belønner oss for å gjøre ting vi liker, og spill er en av disse aktivitetene.

- Nå er det VM i fotball. Ingen vil heve et øyenbryn om noen ser seks timer fotball på TV. Forteller vedkommende derimot at tilsvarende mengde tid er brukt på «Doom 3» blir responsen en annen. Hva tror du det kommer av?

- Hvilke aktiviteter som blir sett på som negative er i høy grad kulturelt bestemt. Alkohol er mer akseptert enn andre skadelige stoffer, og det å være arbeidsnarkoman («vellykket i arbeidslivet») er jo et ideal. Riktignok er «Doom 3» et temmelig dårlig spill, men det er det jo kun ekspertene som vet. Så svaret er at sportsidioti er mer akseptert enn spillidioti _ foreløpig, sier Aarseth, før han føyer til:

- Den dagen vi kan kalle «World of Warcraft» en kynisk medieproduksjon som manipulerer med enkle triks for å holde på interessen, omtrent som en billig såpeopera eller fastfood, er vi kommet langt.


- Må ha forskning med kunnskap
- Fra ditt ståsted, hvilke temaer rundt dataspill fortjener mer akademisk oppmerksomhet?

- Nesten alle temaer, inkludert voldsproblematikken, som har fått altfor liten seriøs oppmerksomhet. Grunnen til at jeg vil inkludere voldsforskning er at jeg mener at dagens ubegrunnede påstander om en sammenheng mellom vold og spill er sterkt uheldig og stigmatiserer helt uskyldige ungdomsgrupper, som ikke har sterke talspersoner i mediene. Men det må være forskning med kunnskap om temaet, ikke minst kulturell kunnskap og kunnskap om hvordan spill er bygget opp. Her trengs det forskere som kan rydde opp i forvirringen, og ikke bidra til den.

LES OGSÅ: Spilte natt og dag
TEST DEG SELV: Er du hekta på dataspill?