LESER OG LESER: Omtrent bare søvn og måltider forstyrrer Syphilia Morgenstiernes lesing av fjorårets skjønnlitteratur. Nå er hun halvveis.
Foto: PER HELGE BERREFJORD

SYPHILIAS STRENGE DOM SÅ LANGT: Oversikten er hentet fra skjemaet på Syphilias nettsider. Av 18 vurderte bøker, ville hun bare sluppet fire bøker gjennom nåløyet.

Protesterer mot innkjøpsordningen

Hvert år kjøper staten, gjennom Norsk kulturråd, inn 1000 eksemplarer av nye skjønnlitterære titler og gir dem til folkebibliotekene.

Av prosa og lyrikk ble det i 2005 kjøpt inn 176 titler.

Halvparten av de påmeldte bøkene fra uorganiserte forlag ble innkjøpt. Tilsvarende ble 95 prosent av bøkene fra organiserte forlag innkjøpt.

Les også:

Klagesang fra en nullet forfatter

- Riv av omslaget. Syphilia Morgenstierne ut mot innkjøpsordningen (innlogging med Dagbladet Pluss)

Emneord

innkjøpsordningen

Det er forleggeren Syphilia Morgenstierne som er i aksjon.

Ble nullet, tar affære
Hun har tidligere uttalt seg kritisk om Kulturrådets innkjøpsordning som hun mener diskriminerer bøker utgitt på uorganiserte forlag.

Etter at hennes forlag Fritt og vilts utgivelse «En av de beste» ble nullet av Kulturrådet, en bok Dagbladets anmelder for øvrig likte svært godt, bestemte Morgenstierne seg for å lese bøkene som ble kjøpt inn. Altså bøkene som ble vurdert som bedre enn Isekis.

- Det er deprimerende å se hvor lavt nivå det er på litteraturen, det er mye dårligere enn jeg trodde, sier hun til Dagbladet.no.

Nesten midtveis i juli har hun lest 18 bøker. Kun fire av dem ville hun selv kjøpt inn.

- Hva er det som gjør dem dårlige?

- En hovedtendens er at det handler om veldig lite. Dessuten ser det ut til at forfatterne tror det handler om et sjeleliv, men også det er fraværende. Det er altså verken ytre handling eller noe som kan bevege en leser.

- Julesøl
Morgenstierne, som egentlig heter Mari Toft, sier hun er en romslig og inkluderende leser. Likevel mener hun at det også gjemmer seg mye dårlig litteratur blant fjorårets innkjøpte bøker. Til og med kiosklitteratur har hun funnet.

- Kiosklitteratur? Hvilke bøker da?

Morgenstierne tar en liten pause. Sier hun er sliten av all lesinga, at titlene så langt går litt i surr.

- Men selvfølgelig! Levi Henriksen!, utbryter hun så.

- Den er et eminent eksempel på kiosklitteratur. Han skriver godt og er ikke vanskelig å selge, men det er jo julesøl og ukebladlitteratur, sier hun om fjorårets bestselger «Bare mjuke pakker under treet».

- Det er meningsløst at staten skal bruke penger på å støtte denne litteraturen når bøkene selger seg selv.

- Burde bøkene aldri vært utgitt?

- Jeg vil ikke hindre en ytring og folk må gi ut hvilke bøker de vil. Men forlagene må ta ansvaret, ikke staten.

Slakter ivei
Anders Bortnes debut «Et bra band» er også blant bøkene som får gjennomgå i Morgenstiernes poengerte bedømmelser:

- En rockeband-roman er nesten nødvendigvis en pubertetsroman. Denne inneholder til kjedsommelighet alt, absolutt alt som fyller hodet til unge menn som vil starte band slik at de kan bli berømte og få damer, skriver hun.

Også Marita Fossums Bragepris-vinner «Forestill deg» får så eselørene flagrer:

- Denne boka er tynn - 93 sider - men det er for mye, mener Morgenstierne.

Hun mener den handler mest om ingenting og svinger slakteøksa:

- Selv om den er et tydelig forfatterkursprodukt, er den heller ikke godt skrevet. Denne boka er utelukkende utgitt fordi innkjøpsordningen gjør at det ikke har kostet forlaget verken penger eller risiko.

Dagbladet kårer for tida de 25 beste romanene og novellesamlingene fra de siste 25 åra. Hvilken er din favoritt?