POLITIKK: Det går gjetord om at høyrefolk sjelden forstår sosialetiske problemstillinger, fordi de oftest kommer fra såkalt møblerte hjem. Byrådsleder i Oslo Erling Lae har dessverre sikret fordommen lang levetid med sitt innlegg i Dagbladet 5.juli, «Naiv radikalisme». La gå den harselering og argumentering med enkeltstående hendelser blant Laes indre krets, men Laes arbeid for og tro på politiaksjoner mot tigging, rusbruk og prostitusjon, har så alvorlige konsekvenser at argumentene ikke kan stå uimotsagt. Det er lett å slutte seg til oppfordringen om at alle skal møtes med de samme krav og forventninger. Ingen ønsker at det offentlige skal møte utfordringene med et tilbakelent gjesp. Et sivilisert velferdssamfunn bryr seg om sine innbyggere og respekterer deres iboende verdighet uansett. Derfor må det opprettholdes en aktiv politikk. Men både politiaksjoner og utilfredsstillende oppfølgning fungerer i beste fall som vandring på glødende kull og innimellom sporadisk brannslukning. Det er ufattelig at Erling Lae innbiller seg at jaging, fengsling og bøtelegging av de som har minst fra før, fører til at de utsatte kan gripe fatt i sine problemer, og innlede nye og hyggeligere kapitler i sine liv. Det er sjelden den enkelte utsattes ressurser det kommer an på, men desperasjonen, frustrasjonen og den mangelen på muligheter de lever under. De fleste kjenner til premissene og grunnlaget som skal til for at noen kan klare å bryte ut av sosiale nettverk og ende sine avhengighetsproblemer. Også blant de med teoretisk kunnskap om emnet. Det er, om de fulgte med i timen.