NARKOTIKA: Byrådsleder Erling Lae går i Dagbladet 14/8 ut mot leder i Narkotikapolitisk Forening, Arild Knutsen: «Knutsen argumenterer for den ekstreme narkotikaliberalisme med legalisering i humanismens navn». Dette er en gal tolkning av hva Knutsen argumenterer for. Han har aldri uttalt seg på vegne av en «ekstrem narkotikaliberalisme». Knutsen har gjentatte ganger henvist til en politikk som er vel etablert i deler av Tyskland, i Sveits og i Holland, og på frammarsj i bl.a. Spania, Canada, og England. Det er en politikk som betegnes med begrepet skadereduksjon. Lae får det til å høres ut som en politikk som tillater og nærmest legger opp til en grenseløs flyt av narkotiske stoffer. Lae burde sette seg inn i dette. Ingen av disse landene betegner politikken som narkotikaliberalisme. Poenget er ikke å tillate stoffene, poenget er å håndtere narkotikabruk på en mer fleksibel måte enn gjennom et nulltoleransesystem. Det kan innbefatte en ned- og avkriminalisering av visse stoffer i visse mengder, men er ikke «ekstremt». Så lite ekstremt er det at den norske straffelovkommisjonen i 2002 foreslo både lavere straffer og avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk, noe som forøvrig ble avvist uten en faglig begrunnelse.


I NESTEavsnitt uttaler Lae seg om det som visst nok skal være målene for denne «ekstreme narkotiksliberalismen», men som altså handler om skadereduksjon. Han skriver: «Og ærlig talt: Hvor ender vi hvis tilgang på ren heroin og sprøyterom er narkotikapolitikkens mål?». Ærlig talt, byrådsleder Lae, det du henviser til er ikke mål, men virkemidler. Jeg har aldri hørt om noen som har opprettelsen av slike tiltak som selvstendige mål. Målet er å redusere død og skade og å bedre den helsemessige tilstanden hos heroinbrukere. Et av virkemidlene for å nå disse målene er å etablere sprøyterom hvor heroinet kan settes under trygge og hygieniske omgivelser. Et annet virkemiddel er å opprette små klinikker hvor et utvalg av tunge heroinbrukere får utdelt heroin. Det er svært lite som skiller sistnevnte fra de mest kontrollerte variantene av metadonbehandling vi har i Norge. Det handler om å utvide tilbudet for å nå dem som ikke nås med metadon eller på andre måter. Og til spørsmålet «hvor ender vi?» - disse virkemidlene er eksempler på skadereduserende tiltak som har dokumentert god effekt i forhold til mål som alle ønsker: Mindre død og skade og større sosial integrasjon av narkotikabrukere (bl.a. Hedrich 2004 for sprøyterom og bl.a. van Den Brink m.fl. 1999 eller Papendorf i Materialisten 1-06 for heroinforeskrivning).


TIL SLUTT: Lae's analogi «sprit mot alkoholisme» holder ikke. Det er ikke snakk om å dele ut heroin til brukere for å tilrettelegge rusmulighetene. Det er snakk om å hjelpe noen av de mest utslåtte heroinbrukerne til å stable livet noenlunde på beina. Kontrollert foreskriving av heroin vil kunne øke den muligheten for noen. Det er det viktigste. Dette burde ikke være «ekstremt» i Lae's verden.