Høyres krav til rusmiddelavhengige grenser til det rene vanvidd.

NARKOTIKA: Oslos byrådsleder Erling Lae (H) er en av arkitektene bak Plataaksjonen (2004) og har kontinuerlig forsvart politiets fremgangsmåte mot rusmiljøet, dette til tross for protester fra brukerrepresentanter og folk som jobber gatenært. Politiet har begått mer enn 40 000 pågripelser for brudd på narkotikalovgivningen siden daværende justisminister (og medvirkende Plata-arkitekt) Odd Einar Dørum i 2003, lovte at politiet skulle slutte å løpe etter slitne narkomane. Høyres ønske om å kreve det samme av rusmiddelavhengige som av den øvrige befolkning, grenser til det rene vanvidd så lenge de forfekter en politikk som bringer rusmiddelavhengige ut i en slik desperasjon at det hindrer dem i å gripe fatt i sine problemer. Politiet krenker daglig rettssikkerheten, personvernet og integriteten til sykelig rusavhengige og Lae mener (Dagbladet 14. august) at min påstand om at han jobber for at rusavhengige skal jages, fengsles og bøtelegges er sludder.


DEN 4. JULI observerte jeg en arrestasjon i Skippergata. Politiet tvang med brutal makt en gammel traver i rusmiljøet med pådratt smittesykdom, ned i bakken og brakk opp neven hans for narkotikabeslag. Jeg så selv at det var noe lite og brunt den ene politibetjenten puttet i en liten plastpose og da jeg møtte den utholdende mannen samme sted få dager senere, fortalte han at arrestasjonen gjaldt «To små klumper med hasj, ikke et gram til sammen en gang - og de vet at jeg har en dødelig sykdom». Overgrepet mot den rusmiddelavhengige var særdeles grovt, men bare ett enkelt eksempel på politiaksjonens mange konsekvenser. Lae skriver at ansvar og orden må gjelde i gatene, men kriminaliseringen av brukerne har empirisk vist seg å virke mot sin hensikt, også på den fronten. De arresterte er tilbake etter få timer med abstinenser og en opplevelse av personlig forfølgelse.

Det lokale næringsliv protesterte kraftig da miljøet ble jaget fra Plata og havnet utenfor deres lokaler. Byrådsleder Lae besvarte protesten med lovnader om mer politi og Oslo kommunes rusmiddeletat stengte sprøyteutdelingen på dagtid. Desperasjonen økte kraftig i rusmiljøet og området ble desto mer utrygt. Det var ikke dette næringslivet ønsket. Flere av dem taper stadig rundt 30 % av omsetningen på ansamlingene utenfor deres lokaler.


DET OPPLEVES KRENKENDE at Erling Lae skriver om meg at jeg «ikke er blant ofrene for veskenapping ved Karl Johan.» Lae oppfordres herved til å lese Øyvind Holens kapittel om Stovner i gatemagasinet Erlik Oslo nr. 9 2006. Der nevnes blant annet et knivran jeg ble utsatt for i møte med en rusavhengig. Jeg legger til at en av mine nærmeste allierte i narkotikapolitisk sammenheng, nylig ble truet med kniv og frastjålet sin sykkel ved Karl Johan. Anmeldelsen ble raskt henlagt. Det er banalt å måtte minne om at narkotikapolitikken er avgjørende i forhold til samfunnets trygghet og antall overdoser. EUs narkotikabyrå levner Norge liten ære angående forebygging av rusmisbruk. Laes påstand om at det er heroinet som dreper, er en pinlig naiv forenkling av problematikken.

Det er dessuten hårreisende å bli karakterisert som ekstremt narkotikaliberalistisk på grunn av mitt arbeid for legalisering til fordel for fornuftig regulering. En forskningsanalyse om heroinutdeling i Zürich i tidsrommet 1991 - 2005 (Publisert i Lancet 2006; 367: 1830-34 og omtalt i The Independent 2. juni 2006), forteller at utdelingen av heroin medførte at rekrutteringen til heroinmiljøet ble redusert med 82 %. De eneste kriterier var at man sannsynliggjorde sin heroinavhengighet og at heroinet ble injisert i lokalet det ble utdelt. Prosjektet førte til at antallet dødsfall og mengden rusrelatert kriminalitet stupte. De heroinavhengige sluttet med opiater eller gikk over til metadonbehandling like raskt som tidligere og antallet heroinavhengige har sunket med 4 % pr. år. Forskerne konkluderer med at nedgangen i rekruttering skyldes at synet på heroinbruk har gått fra å anses som en opposisjonell protesthandling til medisinert sykelighet.


LAE SKRIVER AT INGEN i sin villeste fantasi ville foreslå at samfunnet deler ut sprit til alkoholikere, men det er allerede forsøkt i andre land, med lovende resultater. Et canadisk forsøk med svært alkoholiserte hjemløse, ga som umiddelbart resultat at de fikk bedret helsetilstand ved utdeling av avmålte mengder hver fjerde time. I følge den danske legen Henrik Thiesen forekommer organisert alkoholinnkjøp og utdeling ved E-huset i København. Her har man med kronisk demente alkoholikere å gjøre, som har den ytterste nedverdigelse som alternativ i livet.

Det finnes slike wethouses i flere land, og i Norge har alkoholikere botilbud der de får ta med seg en tilmålt mengde alkoholenheter daglig og hvor det stilles krav. Alkoholen er kjøpt med penger fra sosiale ytelser og kan derfor trygt sammenliknes med utdeling av heroin. Skadereduseringspolitikken har vitenskapen på sin side, men resultatene av de enkeltstående forsøk i Norge, som det knøttlille sprøyterommet, overskygges fullstendig av kriminaliseringen av rusmiljøet. Narkotikapolitikken er halvhjertet og mislykket så lenge reaksjonære krefter får hindre for den totale omveltning og resultatene er deretter.