Lys i skumringen

• Regi: Aki Kaurismäki

Se faktaside om filmen

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

3,3

189
stemmer

Se lesernes anmeldelser (1)

Selv omtaler han «Lys i skumringen» som tredje del i sin Finlands-trilogi, der den første var «Drivende skyer» (1996) og den andre «Mannen uten minne» (2002). Mens de to foregående handlet om arbeidsledighet og hjemløshet, er det ensomhet som er temaet i den siste.

Ensom dame
Denne noir-filmens ensomme outsider heter Koistinen (Janne Hyyatiainen) og er en vekter uten annen menneskelig kontakt enn noen spottende kolleger og en like ensom dame i en grillkiosk. Han blir et lett offer for en blond femme fatale (Maria Järvenhelmi). Men hun er egentlig en lokkedue for en skurkaktig forretningsmann (Ilkka Koivula) som er ute etter å fralure Koistinen hans nøkler og koder til bruk i et planlagt smykketyveri. Vår ensomme helt går naturligvis rett i baret.

Stillestående
Som vanlig i Kaurismäki-universet er den knugende tristessen spritet opp med en egen deadpan humor, men den er mindre framtredende her. Lange tagninger, lite dialog og minimalistisk mimikk hos skuespillerne forsterker det stillestående inntrykket.

Men Kaurismäkis stemningsbilder er som levende malerier, vakre og mettet med en konsekvent atmosfære.

Sammenlikningen med den amerikanske maleren Edward Hopper er ikke ueffen, uttrykket er beslektet og oser av urban ensomhet og kulde. Kaurismäkis gjennomførte retrostil underbygges også av melankolsk tangomusikk. Mer myteskapende finsk kan det knapt bli.