JUBILEUM: I dag fyller Nils Aas Kunstverksted på Straumen 10 år. Inderøy-institusjonen viser fortsatt sin levedyktighet, selv om Aas gikk bort så altfor tidlig i 2004. På jubileumsdagen avsluttes sommerens utstilling «Dialoger», der delvis beslektete verker av Arnold Haukeland og Nils Aas ble satt i samspill med hverandre. Haukeland var en viktig inspirator for sin yngre kollega, men utstillingen vitner også om hvor ulike de kunne være som kunstnere. Haukelands ofte høylytte nærvær i norsk kunstliv skilte seg dessuten sterkt fra den fåmælte trønderens framtreden i det hjemlige miljøet. Det ser man også i sitatene fra de to når det gjelder kunstneriske intensjoner.


FORUTEN DET FINE utvalget av sin vidtfavnende produksjon som Aas skjenket til fødeplassen, er det selve stedet som utgjør en så riktig ramme for hans arbeider. Den enkle, spissgavlete bygningen finner så selvfølgelig sin plass i det omgivende miljøet på det lille tettstedet. Interiøret med trehvitt på gulv, i tak og trapp vitner om den materialmessige grobunn snekkersønnen hadde for sitt kunstnerskap. I selve tittelen kunstverksted ligger dessuten en betoning av det håndverksbetonte og hverdagsnære som Aas betraktet som så grunnleggende for sitt kunstneriske arbeid. Slik minner stedets ånd om opphavsmannens karakter.


MARKERINGEN I DAG skjer med helt andre virkemidler. Da blir lydinstallasjonen «Flyndre» knyttet til en stor, stilisert fiskefigur, som står like ved stranda og danner et slags sjømerke for den intime Nils Aas skulpturpark som fortsetter langs stien gjennom skogen like innenfor. Lydverkets opphavsmann - Øyvind Brantsegg - arbeidet tett sammen med billedkunstneren om det særegne prosjektet. Lyden vil forplante seg som vibrasjoner i skulpturens metalliske materialer, og den vil skifte med vekslingene i så vel flo og fjære som lys og temperatur. Etter komponistens prognoser kommer lydbildet til kontinuerlig å endre seg gjennom ti år.


NILS AAS var entusiastisk med på planene for å gi skulpturen e

n ekstra, lydmessig dimensjon før han døde. Han skal ha uttalt at «jeg skulle så gjerne høre «Flyndra» synge». Nils Aas visste at uttrykket stum som en fisk ikke er gyldig i kunstens verden.