Den norske supergruppa a- ha tjente over 100 millioner kroner i sin glansperiode. Pengene ble plassert i kompliserte nettverk av selskaper og kontoer i utlandet.
Flere popgrupper som slo gjennom på 80-tallet spredte sine inntekter gjennom kontoer og selskaper i utenlandske skatteparadiser.
ABBAs frontfigur Bjørn Ulvaeus gikk i vår med på å betale 76 millioner kroner til svenske skattemyndigheter. De mente han skulle ha skattet for millioninntekter som ble overført til flere utenlandske selskaper, som han selv kontrollerte.
Rolling Stones er beryktet for å time turneene sine for å unnslippe beskatning, og en hær av advokater plasserer pengene rundt i selskaper og fond.
Norske a-ha plasserte også millionbeløp i utlandet. Siden gjennombruddet i 1985 har Morten Harket, Paal Waaktaar Savoy og Magne Furuholmen plassert millioner i et nettverk av utenlandske kontoer og selskaper. Det viser dokumenter Dagbladet har fått tilgang til fra gruppas glansperiode.
Skatteparadis
I 1985 ble guttene i det norske bandet superstjerner over hele verden med landeplagen «Take on Me». Det var den første norske hiten som toppet de prestisjetunge Billboard-listene i USA. Pengene strømmet inn fra royalties og gullkantede sponsoravtaler.
Bandets gjennombruddsplate, «Hunting High and Low», solgte 7,8 millioner eksemplarer på verdensbasis. Dagbladet har sett dokumenter som viser at bandets samlede inntekter til mai 1989 var på 9 888 349 britiske pund, eller nær 110 millioner kroner.
a-ha ønsker ikke å kommentere Dagbladets opplysninger.Over 40 millioner kroner kom inn fra bandets plateselskap Warner Brothers, og ble utbetalt til en konto i National Westminster Bank på Jersey. Her havnet også over 600 000 kroner fra bandets daværende sponsor Pepsi Cola. Gutta fikk også inn rundt 1,5 millioner kroner fra salg av bandeffekter i Japan.
Samtidig kom det over 18 millioner fra blant annet turneer i Europa og Japan. Den britiske kanaløya Jersey var den gang et ideelt sted å plassere penger, utenfor rekkevidden til nasjonale skattemyndigheter.
Royalties utbetalt til a-ha ble fordelt på gruppas medlemmer. En gjennomgang av bankoverføringene viser at Paal fikk inn langt mer penger i royalties enn Magne og Morten. Fram til 1989 fikk Paal utbetalt nær åtte millioner kroner, mens Magne fikk 3,8 millioner. Frontfigur Morten måtte nøye seg med 2,9 millioner.
Søksmål
Overføringene til Jersey ble utført av bandets managere. Men a-has forhold til sine managere har vært turbulent. Manager John Radcliff var bandets «fødselshjelper» og hjalp gutta da Warner Brothers var nær ved å miste troen på dem i 1984.
Sammen med sin tidligere partner Terence Slater satte han opp selskapet TJ Management i London. Radcliff hadde på den tida et alkoholproblem, og a-ha fortsatte å jobbe med Terence Slater.
Den sparkede Radcliff mente imidlertid at han hadde kontrakt på 12,5 prosent av alle inntekter som a-ha hadde i perioden. I 1994 engasjerte han revisorer som gikk gjennom bandets inntekter. De kom fram til at han hadde krav på 8,6 millioner kroner av a-ha. Eks-manageren sa han ville nøye seg med sju millioner, og varslet søksmål.
Den tidligere partneren Slater, som seinere tok over som a-has manager, var den gang innkalt som et hovedvitne. Han slet imidlertid med depresjoner, og kunne ikke møte i retten. Rettssaken kom aldri i gang. a-has daværende manager Brian Lane sa til Dagbladet i 2001 at kravet var rein utpressing fra Radcliffs side.
Nederlandske antiller
Et av stridspunktene var anklagene om at a-ha bevisst kanaliserte penger unna TJ Management.
Ifølge dokumenter som Dagbladet har sett, etablerte a-has medlemmer på den tida et komplisert system av bankkontoer der de flyttet millioninntekter.
a-ha fikk penger inn på en konto i Lloyds bank på kanaløya Jersey. Derfra ble det flyttet flere millioner kroner til selskapet Artshop Holland, som er registrert på De nederlandske Antiller.
Det meste var royalties fra a-ha. I mai 1990 åpnet Morten Harket, Paal Waaktaar og Magne Furuholmen en konto ved navn «Album One» i samme National Westminster Bank på Jersey. Radcliff motsatte seg først at penger ble overført til a-has nye konto, men etter intense brevvekslinger ble pengene flyttet i 1990.
Dokumenter Dagbladet har sett viser at det ved utgangen av 1996 sto 3,2 millioner norske kroner på kontoen. I mai i år brøt a-ha etter seks år med manager Brian Lane, og Harald Wiik tok over managerjobben.
Skal oppgis
Norske skattemyndigheter ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier de vil intensivere jakten på skjulte formuer i skatteparadiser.
- Det er ikke sånn at det nødvendigvis er ulovlig å sette penger inn i skatteparadis. Men det skal oppgis på selvangivelsen, sier Henry Larsen, seniorrådgiver i retts- og revisjonsavdelingen i Skattedirektoratet.
Alle norske skatteytere som har formue og inntekt i utlandet plikter å oppgi dette på den norske selvangivelsen.
- Formuer i utlandet er noe som vi ønsker å se nærmere på, sier Larsen.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen